På pressekonferansen langer han ut mot franske myndigheter og deres behandling av saken som har preget hans presidentkampanje så langt i år.
François Fillons popularitet har fått seg en trøkk etter anklager om at han har misbrukt offentlige midler ved å lønne sin ektefelle og to av deres barn med offentlige midler uten at de har hatt noen reelle arbeidsoppgaver. Siden de første anklagene ble publisert, har oppslutningen om Fillon rast.
– Dette er en politisk likvidering, sa den franske presidentkandidaten på en pressekonferanse i Paris onsdag.
Han opplyser at han er kalt inn på teppet av franske myndigheter, og at det kan føre til at han siktes i saken. Han avviser at han vil trekke seg fra presidentvalgkampen og kaller det hele en politisk motivert svertekampanje.
Etterforskning innledet
Fillon er det republikanske partiets nominerte til presidentvalget som går av stabelen i Frankrike senere i år. Han er tidligere statsminister i landet under president Nicolas Sarkozy fra 2007 til 2012, og har tidligere hatt ulike ministerposter i republikanske regjeringer.
Det var i januar i år at den franske avisen Le Canard Enchaîné publiserte opplysninger som skal vise at Fillon i løpet av 15 år hadde brukt over syv millioner kroner i offentlige midler til å betale ektefellen lønn for å være hans assistent. Fransk påtalemyndighet har innledet etterforskning, men Fillon har inntil nå avvist at han har gjort noe galt.
Mistet favorittstempelet
Fillon overrasket alle da han ble partiets kandidat i primærvalgene, og seilet opp som favoritten til å utfordre Marine Le Pen og hennes høyrevridde parti Nasjonal Front i kampen om å bli Frankrikes neste president. Den siste måneden har Emmanuel Macron (39) og hans uavhengige parti En Marché! seilt opp som favoritten til å bli Frankrikes neste president.
Men overraskende valgresultater i primærvalgene i det sosialistiske partiet og det republikanske partiet – og problemer for Fillon – har åpnet for Macrons fremmarsj.
I fransk politikk stemmes det først over alle partiene før de to partiene med flest stemmer møtes i siste valgrunde der vinneren får makten i landet.
Nasjonal Front og Marine Le Pen ligger an til å få flest stemmer i den første valgrunden, men er levnet liten sjanse i den avgjørende andre valgrunden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
