Kampen om å tilrive seg hegemoniet som EU og Europas finanssenter i kjølvannet av brexit tiltar. Frankfurt, Paris, Milano og Amsterdam gjør seg stadig lekrere, og får konkurranse fra oppkomlinger som Dublin, Madrid og Warszawa.

Samtidig kjemper London og finansdistriktet City, dagens ubestridte europeiske finanssentrum, med nebb og klør for å beholde mesteparten av businessen, også etter brexit.

Lettere å sparke sjefen

Angela Merkels koalisjonsregjering vil nå gjøre det lettere å sparke bankdirektører og andre høyt betalte beslutningstagere i finansbransjen.

Det tyske finansdepartementet har utarbeidet et detaljert lovforslag over hvilken type stillinger i finansbransjen som skal gis spesialunntak fra dagens lover, og innebærer at det for første gang på 15 år i Tyskland blir lettere å sparke folk.

Forslaget gjelder kun for beslutningstagere og såkalte «rikikotakere» med stor innflytelse over arbeidsgivers risikoprofil. Det gjelder toppjobbene med lønn på over 234.000 euro i banker og finansinstitusjoner som forvalter midler på minst 15 milliarder euro.

Disse kravene gjør at de fleste av de mange lokale tyske sparebankene ikke omfattes av de nye lovene. Det tyske finansdepartementet anslår at den nye loven vil gjelde for totalt rundt 5000 ansatte, de fleste i og rundt Frankfurt. I Deutsche Bank, den største tyske banken, vil under to prosent av de ansatte omfattes.

Forslaget, som avisen Financial Times har fått innsyn i, er en del av koalisjonsavtalen mellom Merkels kristeligdemokrater og storkoalisjonspartnerne i sosialdemokratene, som ble inngått ved regjeringsdannelsen i mars.

Det er ventet at Forbundsdagen skal stemme og vedta lovendringen i mars.

Lette lønnsomme skifter

Årsaken er direkte knyttet til brexit og kampen om businessen fra London. Tyskland har i dag meget strenge arbeidsmarkedsregler mer sterk grad av stillingsvern og beskyttelse mot vilkårlige avskjedigelser. I finansbransjen foretrekker man å måle suksess nærmest utelukkende på økonomiske resultater. Da passer den anglosaksiske arbeidsmarkedspolitikken som praktiseres i Storbritannia, og særlig i USA, med svakt stillingsvern.

Denne politikken med svakere stillingsvern gjør det også lettere å gi høyere lønninger og kompensasjonspakker, fordi man vet at dette er noe som kan avsluttes nærmest over natten.

Rekrutteringsselskaper og banker mener lovforslaget ikke går langt nok. De tyske fagforeningene er på sin side redd for at dette bare er et første steg på en uthuling av det generelle stillingsvernet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Da DN-kommentatoren fikk øye på reklameplakaten med det unike «Black Friday-tilbudet», gikk hun rett på kontoret og satte opp et regnestykke
01:23
Publisert: