Emmanuel Macron har imponert mange med sin opptreden på den internasjonale politiske scenen, men på hjemmebane går det ikke like bra for presidenten om dagen. General Pierre de Villiers sa onsdag at han ikke lenger føler seg i stand til å beskytte Frankrike, og trakk seg derfor som sjef for landets militære, skriver Bloomberg.
De Villiers er den første i sin posisjon som gjør det siden Charles de Gaulle omformet grunnloven i 1958. Striden med de Villiers har sørget for at Macron får kraftig kritikk.
«Barnslig autoritær oppførsel har ødelagt tilliten», skriver den pensjonerte generalen Vincent Desportes om hva Macrons handlinger har betydd for forholdet mellom militæret og regjeringen i Le Monde.
Konflikten mellom Macron og militæret startet da det kom frem at 850 millioner euro ville bli kuttet fra deres budsjett, skriver The Guardian. Da de Villiers protesterte skal Macron ha fortalt generaler «jeg er sjefen» i en tale, noe som eskalerte konflikten videre.
Tror bryllupsreisen er over
«Bryllupsreisen er over», skriver Financial Times om situasjonen Macron nå befinner seg i.
Sinte generaler er imidlertid ikke det eneste problemet den unge presidenten har å stri med om dagen.
En måling publisert av La Tribune på tirsdag, viser ifølge Bloomberg at 54 prosent av franskmenn er fornøyd med presidenten, noe som er et fall på fem prosentpoeng fra tidligere. De som er misfornøyde med Macron i målingen kaller ham arrogant, autoritær og sier at han ikke bryr seg om arbeiderklassen.
Det er ventet at presidentens ventede liberalisering av arbeidsmarkedet vil skape store protester.
I tillegg til generalstriden har vært krangler om manglende universitetsplasser og utydelighet om skattekutt.
Misfornøyde lærere
Militæret er ikke de eneste som opplever kutt i budsjettene i Frankrike. Financial Times skriver at 331 millioner euro, som skulle brukes til å finansiere høyere utdannelse og forskning, er blitt stoppet. Flere fagforeningsledere har kritisert Macron for beslutningen. En sier til Le Monde at avgjørelsen er uakseptabel.
Lokalpolitikere har føyd seg inn i rekken av dem som tar et oppgjør med presidenten. På mandag ble det annonsert at lokale myndigheter må spare 13 milliarder euro innen 2022, noe som var tre milliarder mer enn forventet.
François Baroin, leder av den franske borgermesterforeningen, sa ifølge Financial Times at regjeringen ikke lenger kan tørke føttene sine på lokale samfunn.
Det ser altså vanskelig ut for Macron å få gjennomført kuttene som har vært en kampsak.
Mange reformer
Macron har foreslått en rekke reformer i sin korte tid som president. I starten av juli fortalte han om ønsket om å redusere antallet medlemmer i de to kamrene i parlamentet med en tredjedel.
– Frem til nå har vi vært på feil spor. Vi har foretrukket regler, ikke initiativ, sa Macron da.
Talen ble boikottet av flere kritikere, som mente at han brukte for mye makt. Også fordi han vil fjerne beskyttelse av ansatte gjennom en dekret-lignende prosess. Å få ned den kroniske franske arbeidsledigheten har vært en annen kampsak for Macron.
I den samme talen foreslo Macron også å stoppe unntakstilstanden i landet, men samtidig innføre deler av den i loven. Senatet skal diskutere forslaget denne uken.
Den nåværende budsjettstriden er ikke den første utfordringen for Macron-regjeringen. I slutten av juni trakk fire statsråder seg på én uke.(Vilkår)
