Sentrum-høyrepartiet Republikanerne (tidligere UMP til 2015) bestemmer neste helg hvem som blir partiets presidentkandidat, og dermed skal ta opp kampen med Nasjonal Fronts Marine Le Pen til våren.
Syv kandidater stiller søndag, og de to som får flest stemmer går videre til siste og avgjørende valgomgang neste søndag.
To kandidater peker seg ut som favoritter:
- Nicolas Sarkozy (61): President i perioden 2007–2012. Klarte ikke å bli gjenvalgt da han tapte mot sosialdemokraten François Hollande. Partileder for Republikanerne. Han har beveget seg til høyre i innvandrings- og sikkerhetspolitikken.
- Alain Juppé (71): Meget erfaren politiker som har bekledd en rekke ministerposter, og han har også vært statsminister. Han er nå ordfører i Bordeaux. Han har profilert seg som moderat og samlende etter terroristangrepene i Paris.
- François Fillon (62): Erfaren ringrev med en rekke ministerposter de siste 20 årene. Statsminister da Sarkozy var president. Talsmann for vidtgående økonomiske markedsreformer.
Juppé har lenge ledet på meningsmålingene. Men Sarkozys grep om partiet gjør at mange holder den tidligere presidenten som favoritt. Oppslutningen om Fillon har steget på meningsmålingene i det siste.
Franck Orban, franskmann og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, mener Sarkozy er den mest sannsynlige kandidaten.
– Med partiet og partiapparatet i ryggen tror jeg han blir kandidaten, sa han til DN tidligere i høst.
– Klimaet er endret. Terror er blitt det altoverskyggende temaet de siste månedene, og Sarkozy har tilpasset seg raskest til denne nye realiteten, sier Jérôme Fourquet ved meningsmålingsinstituttet Ifop i Paris til avisen Financial Times.
Amerikansk nominasjon
Men et nytt valgsystem gjør utfallet av nominasjonsvalget usikkert. Stemmene avgis digitalt fra over ti tusen stemmelokaler over hele Frankrike.
Det er ikke bare partimedlemmer som kan stemme denne gangen. Det holder å skrive under på at man «deler Republikanernes sentrum-høyre verdier».
Det er ventet at et sted mellom to og fire millioner franskmenn vil stemme søndag.
Usikkerhet rundt meningsmålernes treffsikkerhet etter brexit og USA-valget gjør at ingen tør være bombastiske.
Resultatene er ventet sent søndag.
I krigen mot Le Pen
Republikanerne, uansett kandidat, har i månedsvis hatt et solid forsprang på alle meningsmålinger foran presidentvalget.
Sosialistpartiet er nærmest i oppløsning og president François Hollande levnes ingen sjanse til engang å bli blant de to kandidatene som går videre til andre valgomgang.
Spesielt etter Trump-sjokket har høyrepopulisten Marine Le Pen fått vind i seilene, og ingen tør lenger avskrive hennes sjanser. Hun har omfavnet Trump og hans politikk, og hun var blant de første til å gratulere Trump:
«Gratulerer til USAs nye president Donald Trump og det frie amerikanske folket», skrev hun begeistret på Twitter.
– Trump-velgerne er akkurat de samme som stemte for en brexit, det er hvite, uutdannede som har stemt på ham. Det samme kan skje i Frankrike, og gi økt støtte til Marine Le Pen og hennes parti, sa professor og Frankrike-kjenner George Chabert ved NTNU til DN etter at Trump ble valgt.
Seniorforsker og Frankrike-ekspert Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) tror Trumps valgseier får betydning for Le Pens oppslutning:
– Når Brexit og Trump som president er mulig, øker det sjansene til at Le Pen også har en mulighet i Frankrike. Det vi ser er en kamp mot elitene, som mange også franskmenn føler veldig på. Presidentvalget blir sånn sett en test for Europa, sa Rieker nylig til DN.
Nupi-forsker Iver B. Neumann sier destabilisering og fragmentering av EU og Nato er et mål for Kreml, og at det ikke er uten grunn Russland støtter Nasjonal Fronts Marine Le Pen i Frankrike, både politisk og økonomisk.
– Hvis populister som Le Pen får suksess, vil dette regnes som en enorm utenrikspolitisk seier i Moskva, sier Neumann.
Første runde i det franske presidentvalget avholdes 23. april. Hvis ingen kandidat for over halvparten av stemmene går det videre til en avgjørende valgomgang 7. mai. Sannsynligvis mellom Republikanernes kandidat og Marine Le Pen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.