Startskuddet for G20-toppmøtet på Bali gikk på mandag da USAs president Joe Biden og hans kinesiske kollega, Xi Jinping, satte seg ned på et luksushotell på den tropiske øyen Bali. Toppledere fra hele verden er i ferd med å innta «Gudenes øy».
Like etter klokken 17:30 lokal tid møttes de to lederne sammen med to topptunge delegasjoner fra hvert land.
– Jeg er forpliktet til å holde kommunikasjonslinjene åpne mellom deg og meg personlig, men også mellom representanter for våre to land, sa Biden – direkte henvendt til Xi da møtet åpnet.
Xi sa det er viktig for se to landene å møtes direkte og advarte om at verden står ved et veiskille.
– Jeg er villig til å ha en oppriktig og dyptgående meningsutveksling, sa Xi.
Dette er første gang siden Biden ble valgt for over to år siden de to møtes. Xi har nesten ikke vært utenfor Kina siden pandemien startet. Han møtte Russlands president Vladimir Putin tidligere i høst og Tyskland statsminister Olaf Scholz i begynnelsen av november i Beijing.
– Dette er på en måte det første supertoppmøtet under den kalde krigen, versjon 2. Vil de to lederne diskutere, selv implisitt, vilkårene for sameksistens med konkurranse? Eller vil de bare slippe hundene løs og la dem herje fritt, spør professor Evan S. Medeiros ved Georgetown University overfor New York Times.
Ny, kald krig
Det at de to topplederne møtes på Bali og ikke i egne land blir sett på som et symbol på en ny kald krig, tilsvarende da USA og Sovjetunionen la toppmøter til nøytrale land på 1980-tallet.
– Dette er ikke nødvendigvis en kald krig med store bokstaver, slik det var mellom USA og Sovjetunionen. Men, på grunn av Kinas betydelige globale rekkevidde vil denne kalde krigen være mer utfordrende på mange måter enn den forrige, sier professor Medeiros, som var president Barack Obamas topprådgiver på asiatiske forhold, til den amerikanske avisen.
Russland har forsøkt å skape økt splid mellom USA og Kina, men også med andre land i Asia-regionen, blant annet India og Sørøst-Asia.
– USA og NATO-allierte forsøker å få kontroll over hele regionen. Det pågår en militarisering av regionen med et åpenbart formål. Det er å begrense Kina og russiske interesser i stillehavsregionen, sa Russlands utenriksminister Sergei Lavrov på søndag.
Indonesias president Joko «Jokowi» Widodo, som er vertskap for årets G20-møtet, sa på søndag at Indonesia ikke vil la Sørøst-Asia bli frontlinjen i en ny, kald krig. Målet med G20-møtene denne uken er å oppfordre deltagerne til å snakke sammen.
– Vi nekter å bli en brikke i en ny kald krig. Regionen må være fredelig og være et ankerfeste for global stabilitet. Vi er svært bekymret for den eskalerende spenningen mellom supermaktene, sa presidenten i forkant av møtet i et intervju med Financial Times.
Teknologikrig
Biden har snakket med Xi minst fem ganger på telefon og video siden han ble innsatt som president. De to møttes flere ganger da de begge var visepresidenter. I 2011 var Biden i Kina på et lengre besøk og møtte Xi fem ganger i løpet av seks dager.
– Biden vil sitte i et rom med Xi, være direkte og åpen som han alltid er, og han venter det samme fra Xi. Det finnes ikke noe som kan erstatte denne typen kommunikasjon for å navigere og styre et så viktig forhold, sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, før avreisen til Asia på en pressebriefing.
USA har innført en rekke sanksjoner mot kinesiske selskaper, blant annet teknologiselskapet Huawei. Selskapet var i ferd med å bli verdens største smarttelefonprodusent og hadde ambisjoner om å bygge ut 5G-nettverk over hele verden. Også andre selskaper er vingeklippet.
Det er betydelig frustrasjon i Asia over USAs forsøk på å kontrollere eksport av komponenter og produksjonsutstyr til Kina. Det nederlandske selskapet ASML leverer det mest avanserte utstyret til teknologiselskaper. USA eier viktige patenter.
– Den amerikanske eksportkontrollen er i realiteten en erklæring om en teknologikrig, sa Singapores utenriksminister Vivian Balakrishan i forrige uke.
Fanget i kryssilden
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver har flere ganger sagt at dette tiåret er «avgjørende» for USA for å kunne konkurrere effektivt med Kina innenfor blant annet avanserte datamaskiner, bioteknologi, kunstig intelligens og fornybar energi.
– Det er veldig vanskelig for å land som er fanget i kryssilden å komme seg unne, enten de ønsker å velge side eller ikke, sier professor Ja Ian Chong ved National University of Singapore til Bloomberg.
Sørøst-Asia forsøker å posisjonere seg i den nye geopolitiske virkeligheten.
«Sørøst-Asia er den diplomatiske og næringslivsvennen alle trenger. Det er ikke bare for å diversifisere forsyningskjeder, men også for å finne vekstmuligheter da det legges hindringer med tariffer og investeringsbegrensninger som påvirker handelen mellom USA og Kina. Investorer bør ta det til etterretning og følge etter», skriver seniorøkonom Trinh Nguyen hos Natixis i et innlegg i Financial Times.
Indonesia venter en økonomisk vekst på 5,4 prosent i 2022 etter en vekst på over 5,7 prosent i siste kvartal. Filippinene fikk en vekst på 7,6 prosent i tredje kvartal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.