Det er mye symbolikk når lederne for verdens syv største demokratiske økonomier samles i den japanske byen Hiroshima, som ble bombet av USA mot slutten av annen verdenskrig. Over 70.000 mennesker ble drept umiddelbart om morgenen den 6. august 1945 og minst 145.000 døde totalt i løpet av året.
Familiemedlemmer av Japans statsminister Fumio Kishida døde som følge av bombingen og han representerer byen i nasjonalforsamlingen. Han ønsker å vise konsekvensene av atomvåpen når han tar med seg lederne fra G7-landene, og andre inviterte land, for å besøke minneparken i Hiroshima på fredag.
– Jeg tror første skritt mot ethvert forsøk på nedrustning er å gi en førstehåndsopplevelse av konsekvensene av atombomber og formidle denne virkeligheten på en forståelig måte, sa Kishida i forkant av åpningen av det årlige G7-møtet.
Nye sanksjoner
USA og Storbritannia kunngjorde nye sanksjoner mot Russland tidlig fredag morgen før G7-møtet offisielt åpnet. Storbritannia planlegger å blokkere import av kobber, aluminium og nikkel fra Russland.
I tillegg skal diamanthandelen, som i 2021 var verdt over 40 milliarder kroner for Russland, rammes med ekstra straffetoll på 35 prosent. Målet er å forby import av diamanter fra Russland via ny lovgivning senere i år.
– Russiske diamanter varer ikke evig. Vi skal begrense handelen med russiske diamanter, sa EU-president Michel i Hiroshima i Japan fredag.
Storbritannia har sanksjonert over 1500 enkeltpersoner og selskaper som er knyttet til Russland og frosset over 200 milliarder kroner. Det er innført sanksjoner på handel verdt 250 milliarder kroner årlig.
– Vi møtes i dag i Hiroshima, en by som er et eksempel på både krigens grusomheter og fredens belønning. Vi må fordoble innsatsen for å forsvare frihet, demokrati og toleranse – både i Ukraina, men også her i stillehavsregionen. Av hensyn til global fred og sikkerhet må vi vise at brutal vold og tvang ikke belønnes, sa Storbritannias statsminister Rishi Sunak.
USA vil introdusere mer omfattende sanksjoner. I tillegg til enkeltpersoner og selskaper i Russland vil disse også rettes mot skip og fly som er registrert i andre land. Biden-administrasjonen sier også at de vil være rettet mot selskaper som tilrettelegger for transaksjoner mot Russland.
Avviser avkobling fra Kina
Kina, som ikke er invitert, vil dominere møtene. USA og EU er i ferd med å gjøre forsyningskjedene mindre avhengige av selskaper som er plassert i Kina. Tysklands statsminister Olaf Scholz avviste under et møte med journalister i Hiroshima at europeiske land forsøker å bryte med Kina.
– Ikke ett eneste land ønsker en avkobling fra Kina. Vi ønsker å organisere globale forsyningskjeder, handel og investeringer på en slik måte at risikoen ikke øker ved å bli avhengig av enkeltland, sa Scholz.
Tyskland er det landet i EU som har de tetteste økonomiske båndene til Kina. I fjor økte den bilaterale handelen mellom de to landene med 21 prosent – til 298 milliarder euro.
Japanske selskaper er i ferd med å reise seg etter å ha blitt overkjørt av sørkoreanske, kinesiske og taiwanske selskaper de siste 15 årene. Marubeni Corporation skal investere ti milliarder pund i britiske vindkraftprosjekter. Sumitomo har tilsvarende investeringsplaner verdt fire milliarder pund.
Storbritannias statsminister har undertegnet en Hiroshima-avtale, der japanske selskaper skal investere 18 milliarder pund i landet. Statsminister Sunak skal legge frem en databrikkestrategi på fredag i Japan, tilsvarende hva USA og EU allerede har gjort.
Fra G7 til G1?
Japan har blant annet invitert lederne for Australia, India og Indonesia til G7-møtet. Målet er å få støtte fra disse landene mot Russland og krigføringen i Ukraina, men også å stå samlet mot Kina. Det er økt frykt for at Kina skal ta kontroll over Taiwan.
G7-landene har ikke den dominerende stillingen i verdensøkonomien som gruppen hadde for 30 år siden. I 1992 utgjorde gruppen 45,8 prosent av verdens verdiskaping, målt i bruttonasjonalprodukt. Nå er denne andelen på 30 prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).
Kinesiske eksperter mener at G7 er svekket på andre områder og står mindre samlet.
– Tyskland, Frankrike og Italia har andre synspunkter enn den relativt ekstreme politikken som føres av USA og Japan. De tre landene legger fortsatt vekst på hva som gagner deres egne økonomier og håper å styrke båndene til Kina, sier direktør Zhou Yongsheng ved China Foreign Affairs University til den statseide kinesiske avisen Global Times.
Kinesiske medier har i oppløpet til årets G7-møte vært opptatt av en mulig splittelse.
– Større EU-økonomier med betydelig innflytelse verdsetter sin strategiske autonomi høyt. Europeerne vil ikke tillate at G7 til slutt blir G1 – en gruppe som kontrolleres av den eneste supermakten i verden, sier professor Li Haidong ved Institute of International Relations ved det kinesiske universitetet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.