USAs president Donald Trump vil ut av atomavtalen med Iran. Atomavtalen regnes som en av de viktigste avtalene i nyere tid.

Denne uken forsøkte Frankrikes president Emmanuel Macron å få Trump på bedre tanker. Spørsmålet er om Trump likevel ønsker å danse alene.

Trump har varslet at han 12. mai kan beslutte å gjeninnføre økonomiske sanksjoner mot Iran. Det vil i så fall svært trolig bety slutten på atomavtalen.

Iranske myndigheter sier de ikke blir værende i en avtale der motparten bryter med avtaleverket. Avtalen innebærer at Iran ikke får nye sanksjoner rettet mot seg så lenge de overholder sine forpliktelser.

Foreslår en tilleggsavtale

Under Macrons statsbesøk i Det hvite hus forsøkte han å komme Trump i møte, og antydet en mulig ny, supplerende avtale til atomavtalen.

– Det er en dårlig avtale, den har en dårlig struktur og skulle aldri ha blitt laget. Hvis Iran truer oss på noen som helst måte, vil de betale en pris få andre land har betalt, sa Trump under tirsdagens pressekonferanse med Macron.

Trump la til at «ingen vet hva jeg kommer til å gjøre 12. mai». Før Macron vendte tilbake til Paris, uttalte han at han tror Trump trekker seg fra Iran-avtalen.

Det Macron håper på, er at Trump vurderer en form for tilleggsavtale som kan fungere side om side med den allerede eksisterende atomavtalen. Denne nye avtalen skal blant annet bidra til å svekke Irans ballistiske rakettprogram og militære tilstedeværelse i land som Syria.

Irans president Hassan Rouhani møter motstand til atomavtalen på hjemmebane, fordi mange er skuffet over den beskjedne effekten på økonomien. I bakgrunnen, Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei.
Irans president Hassan Rouhani møter motstand til atomavtalen på hjemmebane, fordi mange er skuffet over den beskjedne effekten på økonomien. I bakgrunnen, Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei. (Foto: Atta Kenare/AFP/NTB Scanpix)

Følger spillereglene

Beskjeden fra Teheran er at de ikke går med på noen ny avtale. Det er atomavtalen fra 2015 som gjelder. Punktum.

Macron og Trump nevnte spesifikt Irans innflytelse i Syria, Irak, Jemen og Libanon, som alle er viktige i Irans utenriks- og forsvarspolitikk.

Sett med amerikanske øyne, har Trump en interesse av å begrense Irans makt i disse landene. Etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979, har USA og Iran vært bitre fiender som forsøker å stikke kjepper i hjulene for hverandre i Midtøsten.

Iranerne kan på sin side stille spørsmål ved hvorfor Iran skal gå med på en avtale som svekker landets interesser i regionen.

Iran har dessuten overholdt forpliktelsene i avtalen, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som overvåker atomprogrammet.

Byrået skulle få fullt innsyn i atomprogrammet mot lettelser av økonomiske sanksjoner fra FN, USA og EU.

Mange av sanksjonene er fjernet, men fordi USA truer med å gjeninnføre sanksjonene, kvier eksempelvis europeiske banker seg for samarbeid med Iran.

Det har blant annet ført til at iranere ikke har sett mye til den økonomiske veksten de ble forespeilet før signeringen av atomavtalen.

Avtalen fremstår ikke spesielt lukrativ for en iransk familiefar som fortsatt må ha flere jobber for å sette mat på bordet til familien. Den lokale valutaen rijal svekker seg stadig kraftigere mot dollaren. Den jevne iraner opplever å se økte matvarepriser, mens lønningene står på stedet hvil.

Med dette som bakteppe, er det ikke gitt at Iran skal se seg tjent med en ny tilleggsavtale.

Den gjengse iraner har ikke fått et mye bedre økonomisk liv etter at atomavtalen trådte i kraft i 2016. Her fra Tajrish i Nord-Teheran samme år.
Den gjengse iraner har ikke fått et mye bedre økonomisk liv etter at atomavtalen trådte i kraft i 2016. Her fra Tajrish i Nord-Teheran samme år. (Foto: Vahid Salemi/AP/NTB Scanpix)

Felles front med Trump

Det vil også være vanskelig for iranske myndigheter å «selge» en slik avtale internt.

De mest konservative hardlinerne i Iran og Trump mener nemlig at atomavtalen er elendig.

Men de har en ulik virkelighetsforståelse av hvorfor den er dårlig. Mens Trump mener avtalen er altfor god for Iran, argumenterer de konservative med at avtalen er altfor dårlig for Iran.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er blant de få statslederne i verden som støtter Trump 100 prosent i at atomavtalen må vrakes.

Israel frykter bombeangrep fra Iran og omvendt.

Det er en dårlig skjult hemmelighet at Israel selv har et atomprogram. Gitt dette og det svært anstrengte forholdet mellom Iran og Israel, mente mange det var en bragd å få Iran til å inngå atomavtalen i 2015.

Hvis atomavtalen skrotes 12. mai, mener eksperter som Suzanne Maloney ved The Brookings Institution at verden bør forberede seg på et mer ustabilt Midtøsten.(Vilkår)

Se de historiske bildene fra møtet mellom Nord- og Sør-Korea
Kim Jong-un er den første nordkoreanske lederen siden 1953 som krysser grensen til Sør-Korea
01:22
Publisert: