Et tiår med lett tilgang til penger har ført til at stater, selskaper og husholdninger over hele verden nå totalt har rekordhøye 255 trillioner dollar i gjeld, skriver Bloomberg.

I USA betegnes en trillion som en million millioner.

Konvertert til norske kroner etter dagens kurs, ligger altså den totale globale gjelden på rundt to millioner milliarder kroner.

Det tilsvarer nesten tre ganger den globale økonomiske produksjonen totalt. Hadde man fordelt gjelden jevnt over verdens befolkning, hadde hver og en av oss hatt en gjeld på rundt 300.000 kroner.

Den globale gjeldsrekorden skyldes verdens beslutningstakeres vilje til å holde økonomien flytende ved hjelp av lån.

Svært lave renter har ført til at gjelden har vært mulig å betjene for de fleste.

Når den økonomiske veksten nå går tregere, har løsningen igjen vært mer gjeld, skriver Bloomberg.

Zombie-rekord

Flere sentralbank-ansatte har uttalt at stater må stramme inn, og begynne å investere mer i prosjekter som vil gi økonomisk utbytte. Likevel mener noen at den gamle tankegangen rundt gjeldsgrad kan være i ferd med å endre seg.

– Med lavere rentekostnader og markedets oppsamlede etterspørsel etter sikre eiendeler, kan det være at industriland kan kunne opprettholde høyere gjeldsgrad, sier Mark Sobel, som har jobbet i en årrekke i USAs finansdepartement og i det internasjonale pengefondet (IMF) til Bloomberg.

Likevel ser man at flere sliter med høy gjeldsgrad. I USA har det blitt en politisk kampsak å få bukt med amerikanernes studiegjeld, som i dag ligger på rundt 13.500 milliarder kroner.

Ifølge Bloomberg er også såkalte zombie-selskaper et økende problem. Betegnelsen brukes om selskaper som over en lengre periode ikke har hatt nok inntekter til å greie å betale gjelden sin og som ikke har gode vekstutsikter. Andelen slike selskaper har økt til rundt seks prosent av ikke-børsnoterte selskaper i industriland - en prosent en ikke har sett maken til på flere tiår.

«Nærmer oss boble-territorie»

Solid økonomisk vekst er den enkleste veien ut av en høy gjeldsgrad. Hvis det ikke kommer en økonomisk opptur, kan det bli vanskelig å bære mye av gjeldsbyrden. Det vises få tegn til at verdens beslutningstakere vil få ned gjeldsgraden.

USAs sentralbank har satt ned renten tre ganger i år, og begge de største britiske partiene har kommet med valgløfter å øke det statlige forbruket til nivåer de ikke har vært på siden 1970-tallet.

– Med rekordlave rentenivåer i USA og amerikanske rentepapirer som ikke har hatt så høy verdivurdering på 100 år, ser det ut til at vi nærmer oss boble-terreng. Men hvordan eller når denne boblen vil sprekke, det vet vi ikke, sier administrerende direktør Anne Richards i investeringsbanken Fidelity International til Bloomberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.