For seks måneder siden trodde amerikanske forhandlere at de hadde blitt enige med Kina om en omfattende handelsavtale. Partene hadde forhandlet frem et dokument på 150 sider og kun formaliteter skulle gjenstå.

Det ble lagt planer for når og hvor president Donald Trump skulle møte sin kinesiske kollega. Ifølge USA manglet de kinesiske forhandlerne fullmakter og avtalen ble skrinlagt. Det samme kan være i ferd med å gjenta seg.

Pressetalsmann Gao Feng i det kinesiske handelsdepartementet sa på torsdag at landene er blitt enige om å gradvis fjerne straffetoll som er innført mot hverandre. Dette er under forutsetning av at de kommer frem til en enighet om en «fase 1» i en handelsavtale.

– De siste to ukene har forhandlingslederne hatt seriøse og konstruktive diskusjoner for å løse viktige spørsmål. Det er enighet om å fjerne tilleggstoll i faser etter hver som det oppnås enighet. Begge land skal gjøre dette samtidig, sa Gao Feng.

Xi og Trump til Europa?

I slutten av oktober signaliserte USA og Kina om at de nærmet seg en miniavtale. Ifølge Trump skulle 60 prosent av hva som skal være med i en omfattende avtale inngå i den såkalte «fase 1»-avtalen.

Avtalen skulle etter planen undertegnes under APEC-møtet i Chile i neste uke. Det årlige Stillehavsmøtet ble avlyst. USA og Kina har foreslått steder i Asia og Nord-Amerika hvor avtalen kan undertegnes.

Kinas president Xi Jinping setter seg på flyet til Brasil for et statsbesøk den 13. og 14. november. Han kunne lagt inn en stopp i USA. Det skjer neppe.

Ifølge South China Morning Post er det fortsatt for mye som gjenstår til at en avtale kan undertegnes i løpet av de neste dagene. De refererer til kommentatorer i den statseide avisen Economic Daily, som har vært en uoffisiell kilde til handelsforhandlingene med USA siden i fjor vår.

Ifølge Reuters kan undertegnelsen bli utsatt til desember. Investorer ved børsene tar ingen feiring på forskudd. Til det har det vært for mange utspill fra begge parter om at en avtale er snart på plass.

– Jo lengre tid det tar, jo større er risikoen for at dette kan gå i luften, sier børsveteran Art Cashin, som er direktør for storbanken UBS ved New York-børsen til CNBC.

Reuters siterte på onsdag kilder i Trump-administrasjonen om at undertegnelsen, når og hvis den finner sted, vil skje i Europa – muligens Sveits eller Sverige.

Kina har sagt nei til Trumps forslag om å legge et møte til delstaten Iowa da de frykter at Trump vil utnytte dette politisk.

Lavthengende frukter

«Det er ikke en liten utsettelse som er bekymringsfullt. En utilsiktet forsinkelse kan avsløre detaljer rundt en midlertidig avtale som kan være viktige», skriver japanske Mizuho Bank i morgenrapporten.

Ifølge sjeføkonom Vishnu Varathan er det den «lavthengende frukten» som høstes fra «fase 1»-avtalen. Dette er problemstillinger som det ikke er vanskelig for begge land å bli enige om. Han er bekymret for at en avtale kan bli trues av forhandlingsklimaet.

– Spørsmålet er hva partene egentlig er blitt enige om. Nå forflytter markedets fokus seg til hvordan USA vil reagere på Kinas uttalelser, sier økonom Tommy Xie i den singaporske finansinstitusjonen OCBC til Bloomberg.

– Mindre mirakuløst

Tidligere finansminister Larry Summers, som også har bakgrunn som sjeføkonom for Verdensbanken og rektor ved Harvard-universitet, advarer mot å tro at undertegnelsen av en avtale vil normalisere situasjonen mellom de to økonomiske supermaktene.

– Vi lurer oss selv hvis vi tror at vi er en signeringsseremoni unna en form for økonomisk nirvana. Det er langt dypere og større problemer som holder igjen en global vekst, sier Summers til CNBCs «Street Sign Asia».

Summers har deltatt på Credit Suisse China Investment Conference i Shenzhen i Kina denne uken. Han advarer mot å tro at en handelsavtale vil være nok til at Kina får en høyere vekst. Årets økonomiske vekst blir den laveste siden 1992.

Han viser blant annet til demografiske forhold hvor flere hundre millioner mennesker er på vei inn i pensjonistenes rekker.

– Det neste tiåret tror jeg Kina komme til å bli mindre mirakuløst enn de to siste tiårene. Jeg vil bli overrasket om Kina vil være en kilde til styrke for verdensøkonomien som den har vært, sier han.

Ifølge Verdensbanken har Kina stått for rundt 30 prosent av den globale veksten de siste åtte årene. Fra 1961 til 1978 utgjorde Kinas bidrag til verdensøkonomien 1,1 prosent. Frem til 2011 utgjorde den 15,9 prosent, ifølge National Bureau of Statistics.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.