Verdens økonomiske forum (WEF) la på onsdag frem den årlige konkurransekraftkåringen, hvor de vurderer over 140 land med over 100 ulike kriterier – blant annet infrastruktur, offentlige institusjoner, arbeidsmarkeder, helsetjenester, finanssystemet og innovasjon.

Vinner på handelskrig

I 2018-rapporten kom USA ut som vinner. Nå må de se seg slått av Singapore, som takket være infrastruktur, et effektivt arbeidsmarked, en profesjonell offentlig sektor og digital kompetanse skyver USA ned på listen. Singapore er den viktigste basen for norsk næringsliv i Asia.

Den pågående handelskrigen er imidlertid en bekymring. «Det endrede geopolitiske bakteppet og økende handelsspenninger gir usikkerhet som kan føre til en nedgang. Imidlertid ser det ut til at noen av årets bedre deltagere drar fordeler av handelskonflikten takket være endring i handelsmønsteret», skriver WEF i den omfattende rapporten.

Vietnam fremstår som den store vinneren og rykket opp ti plasser – til en 67. plass. India gikk motsatt vei og raste fra 58. plass i 2018 til 68. plass i år.

I 2004 var Norge det 6. mest konkurransedyktige landet. I fjor hadde Norge rykket ned til en 16. plass. I årets rapport ligger Norge på en 17. plass og må se seg slått av Sverige og Danmark, som fortsatt er på oversikten over verdens ti mest konkurransedyktige land.

Norge får full score på makroøkonomisk stabilitet med en klar førsteplass. Størrelsen på markedet er blant annet hva som trekker ned, men også innovasjonsevne, hvor Tyskland kommer ut som vinner.

Ifølge rapporten er det enkelt å finne kvalifisert arbeidskraft i USA og tilgang på risikokapital blir også trukket frem, men den digitale kompetansen er lav sammenlignet med konkurrerende land. For første gang er forventet levealder i USA lavere enn den er i Kina.

– Den største bekymringen

En bekymring fra WEF er at det er økonomisk stagnasjon i mange land. Dette kommer til tross for at verdens sentralbanker har skutt inn over 10.000 milliarder dollar (91000 milliarder kroner) det siste tiåret.

Med rekordlave renter, ofte på minussiden, begynner verktøykassen å gå tom.

– Den største bekymringen er den reduserte muligheten for regjeringer og sentralbanker til å bruke pengepolitikken for å stimulere til økonomisk vekst, sier Saadia Zahidi, som leder WEFs Centre for the New Economy and Society i en kommentar til rapporten.

Zahidi sier at dette gjør det desto viktigere at det blir vedtatt konkurransefremmende politikk som gjør landene i stand til å øke produktiviteten, tilrettelegge for sosial mobilitet og redusere inntektsulikheter, sier Zahidi.

Den europeiske sentralbanken satte nylig ned rentene og innførte flere tiltak for å stimulere økonomien. fortsatt avtagende veksttempo i eurosonen i tredje kvartal vil føre til at ECB føler seg presset til å lette ytterligere på pengepolitikken i år, ifølge Sydbank.

USAs sentralbanksjef Jerome Powell sa tirsdag at amerikanske Fed vil øke eiendelene på sentralbankbalansen. Han avviste at dette er en form for kvantitative tiltak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.