Fredag klokken 14.30 legges den amerikanske sysselsettingsrapporten «nonfarm payrolls» frem. Denne rapporten omtales ofte som månedens viktigste nøkkeltall fra USA.
Analytikerne er i villrede om hvordan de skal estimere effekten orkanene Harvey og Irma har hatt på det amerikanske arbeidsmarkedet. Estimatene spenner fra alt fra 153.000 nye jobber til et fall på 45.000 jobber. Medianen av alle de 83 estimatene som er hentet inn av Bloomberg News viser at det forventes at det ble skapt 80.000 nye jobber i USA i september.
Det vil være formidabelt fall fra gjennomsnittet for året som ligger på rundt 180.000 nye jobber i måneden.
Men disse tallene må vi ikke lese for mye inn i, mener økonomene.
Renter og dollar
– Budskapet er at vi i stor grad må se gjennom denne siste arbeidsmarkedsrapporten, hvis den faktisk skulle vise seg «svak» på sysselsettingssiden, og heller evaluere utviklingen gjennom de påfølgende månedene, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbankens morgenrapport fredag.
Han mener tallene vi kommer til å se i dag, fredag, bør være høyst midlertidige.
– Vi har ingen annen informasjon som tyder på at arbeidsmarkedet har svekket seg, skriver han.
Hadde tallene tikket inn på 80.000 uten noen åpenbar forklaring ville markedene trolig reagert på den negative siden ved å sende renter og dollar ned. Denne gangen blir det neppe ifølge, tror Gonsholt Hov, som tror markedet avfeier tallene som et resultat av orkanen hvis vi får en overraskende svak rapport.
– Men skulle markedet bli positivt overrasket vil nok dette tolkes som at det underliggende momentumet er en del sterkere enn ventet; underforstått, jobbveksten har vært solid til tross for orkanen. I så fall er det renter og dollar opp, skriver han.
Tror ikke det påvirker Fed
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea sier det blir vanskelig å tolke tallene, men gir et bud på 75.000 nye jobber i september.
– Hvis tallet skulle bli sterkere eller svakere enn forventning blir det vanskelig å si om det underliggende bildet er sterkere eller svakere eller om orkanene har hatt større eller mindre effekt, skriver Bruce i meglerhusets morgenrapport.
Han skriver videre at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) har sagt at de ikke kommer til å bry seg nevneverdig mye om effekten orkanene har på tallene, og legger til at han tror dagens tall vi ha lite å si for sannsynligheten av en renteøkning i desember. Markedet har med rimelig høy sannsynlighet priset inn at Fed kommer til å øke renten fra intervallet mellom 1,0 og 1,5 prosent.
Bruce tror lønnsveksten kommer inn på 2,6 prosent fra september året før, mot 2,5 prosent fra forrige rapport. Han gjør ingen endringer i ledighetsestimatene.
– Ledighetstallene skal, i prinsippet, være mindre preget av orkanene siden midlertidig borte fra jobb blir i denne undersøkelsen regnet som sysselsatt og ikke ledig, og vi regner med at raten vil holde seg på 4,4 prosent, skriver Bruce.
Sammenligner med Katrina
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets drar paralleller mellom høstens orkaner og orkanen Katrina som skapte store ødeleggelser og dødsfall for 12 år siden.
– Da orkanen Katrina herjet i 2005, steg antall førstegangssøkende til ledighetstrygd med om lag 110 000. Sysselsettingsveksten avtok da fra 195 000 i august til 67 000 i september, skriver han i morgenrapporten.
Etter Harvey og Irma økte antall ledighetssøknader med rundt 60 000.
– Med samme forholdstall skulle det tilsi en nedgang i veksten på 70 000. Vi anslår en oppgang på 110 000 sysselsatte, skriver Aamdal.
Heller ikke han tror at markedet kommer til å fokusere særlig mye på akkurat disse tallene i denne omgang.
– Oppmerksomheten vil nok heller drei mot eventuelle endringer i arbeidsledigheten og i lønnsveksten som trolig er litt mindre påvirket av orkanene, skriver Aamdal. (Vilkår)
