Mandag ble en historisk dag for Hellas. Etter over åtte år der Europakommisjonen og långivere hadde vetorett over den greske politikken, ble kriseprogrammene formelt avsluttet.

De siste årene har Hellas vært gjennom en rekke tøffe reformer etter at finanskrisen sendte landet på randen av konkurs.

Mot strenge forpliktelser, har en rekke EU-land med Tyskland i spissen gitt Hellas lån og økonomisk støtte. Nå kan landet igjen styre sin egen økonomi.

Det er likevel svært delte meninger om hva slutten på kreditorenes jerngrep over økonomien vil bety for landet, ifølge seniorforsker Asimina Michailidou ved Arena Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo.

– Flere økonomer, opposisjonspolitikere, og IMF er skeptiske på vegne av Hellas’ fremtid. De advarer om at dette ikke er slutten på problemene. Samtidig har man regjeringen, Europakommisjonen, og noen økonomer som jubler.

– Hvis man leser mellom linjene ser man at de fleste er enige om én ting: Hellas har en lang vei å gå. Vi kommer ikke til å våkne opp i paradis ennå.

«Folket er pessimister»

Michailidou mener det fortsatt er en del faresignaler i økonomien, men mener at det er positivt at landet nå kan ta kontroll over situasjonen på egen hånd.

– Fra nå av kan Hellas endelig bestemme over sin egen skjebne.

Hun forteller at krisetiltakene har rammet den greske befolkningen hardt.

– De har hatt det så ille som det er mulig å få det. Arbeidernes rettigheter har vært ikke-eksisterende, og minstelønnen har vært lav. Det er nesten ikke middelklasse igjen i landet.

De siste årene har turistbransjen hatt en oppsving. Andre sektorer som for eksempel boligsalget, har kollapset helt. Til tross for at arbeidsledighet er blitt senket fra nesten 30 prosent til rundt 19 prosent, er store deler av det greske folket fortsatt pessimister, ifølge Michailidou.

– Det vil ta veldig, veldig lang tid for dem å bli optimister igjen. Tilliten til politikerne og statlige institusjoner er lav. Etter alt de har vært igjennom de siste årene er det lett å lytte til de kritiske opposisjonspartiene som mener at ingenting skjer.

Håper på stabilitet

Siden 2015 har det venstreorienterte Syriza styrt Hellas. Seniorforskeren forteller at det er store stridigheter og et høyt konfliktnivået mellom venstresiden og høyresiden i landet.

I 2019 er det nytt valg. Seniorforskeren håper Hellas klarer å holde seg stabile frem til det.

– Hvis den politiske situasjonen forblir stabil, at de ikke dropper planene om ytterligere reformer, og ikke blir påvirket av uroligheter som for eksempel Tyrkia eller Italia, håper jeg Hellas kan løse dette, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik høres en bitcoinfabrikk ut
Konstant støy fra viftene på bitcoinfabrikken i Hønefoss har fått naboene til å reagere. Selskapet som eier fabrikken har tatt bråket på alvor, de har nå investert syv millioner kroner for å fikse problemet.
00:51
Publisert: