Den greske økonomien er på bedringens vei med klar vekst, og arbeidsledigheten er for første gang siden 2011 under 20 prosent.

I tre kriseprogrammer i 2010, 2012 og 2015 fikk det gjeldskriserammede landet totalt 289 milliarder euro i lån fra EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å klare seg over kneika.

Men de økonomiske reformene kreditorene krevde i gjengjeld, var så tøffe at de nesten presset landet ned i kne. Bnp falt med en fjerdedel over åtte år, og arbeidsledigheten kom opp i 28 prosent.

Klaus Regling, sjefen for Den europeiske stabiliseringsmekanismen (ESM), sier han har enorm respekt for grekerne som måtte tåle de harde kriseprogrammene, trass i at lønninger og pensjoner ble kuttet med en tredjedel.

Han sier selv at det ville være arrogant å påstå at de gjorde alt rett i Hellas, og mange økonomer har ment at kravene var altfor harde, selv om det var helt nødvendig med krisetiltak.

Krøp til korset

Statsminister Alexis Tsipras fra venstrepartiet Syriza og hans finansminister Yanis Varoufakis gjorde sitt beste for å presse gjennom en oppmyking av kravene i det siste kriseprogrammet da de kom til makten i 2015.

Men trass i at grekerne i en folkeavstemning sa et dundrende nei til kriseprogrammet, måtte Tsipras krype til korset og signere det tredje programmet i 2015. Alternativet var å bli kastet ut av eurosonen, med enda verre økonomiske konsekvenser som resultat.

Uansett er alle greske partier, inkludert Syriza, overbevist om at det var nødvendig med grunnleggende reformer.

Enormt underskudd

Krisen startet da Hellas i 2009 innrømmet at budsjettunderskuddet var dobbelt så stort som man tidligere trodde, og som Hellas selv hadde opplyst da de ble tatt inn i eurosonen. Underskuddet var i virkeligheten på 15 prosent, mot maksimalt 3 prosent som er kravet i eurosonen.

Det førte til at ratingbyråene nedgraderte Hellas på grunn av frykt for at landet ikke kunne betjene sin gjeld, og Hellas appellerte til EU og IMF om hjelp.

I 2010 fikk landet den første krisepakken på 110 milliarder euro, mot drastiske kutt i budsjettet og kraftige skatteøkninger. Nye kriselån fulgte i 2012 og 2015, selv om programmene var forhatt av befolkningen.

Fortsatt stor gjeld

Mange økonomer mener Hellas nå er på rett vei, og at det ikke lenger er noen fare for en økonomisk kollaps. Men andre er ikke så sikre, og det store spørsmålet er om Hellas noensinne vil være i stand til å betale tilbake gjelden som nå er på 180 prosent av bnp, det høyeste i eurosonen.

Det internasjonale pengefondet IMF er langt fra overbevist og ville derfor bare være observatør i det tredje og siste kriseprogrammet.

Hellas på sin side mener de vil klare å betjene lånet siden eurosonens finansministre i juni forlenget tilbakebetalingstiden. Dermed blir behovet for finansiering liggende under kritiske 20 prosent av bnp.

Krise fortsatt merkbart

Uansett er ikke bedringen veldig merkbar ennå for den jevne greker. Økonomiprofessor Nikos Vettas gjør det klart at det er helt nødvendig med kraftig vekst de kommende årene om ikke husholdninger som står svakt etter ti år med resesjon, skal fortsette å lide.

I løpet av de ti årene med krise utvandret hele 300.000 grekere, mange av dem med høy utdannelse, på grunn av den økende arbeidsløsheten og det at titusener av små og mellomstore bedrifter gikk konkurs.

Mange av dem som ble igjen, mistet sine hjem og bor fortsatt hos gamle foreldre, mens den økende fattigdommen blant annet førte til at folk ikke hadde råd til nødvendige medisiner.

Mange som greide å skaffe seg arbeid, måtte ta til takke med dårlig betalte jobber da forskningsprogrammer ble lagt ned og studenter måtte gi opp studiene.

Står oppført på «verdens største svarteliste»
Hva har disse og tusenvis av andre nordmenn til felles med tunge kriminelle og internasjonale terrorister?
01:35 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.