Siden 1983 har Hongkong-dollaren vært knyttet til amerikanske dollar. Det er tillatt ørsmå bevegelser mot den amerikanske valutaen. Tilknytningen skjedde da Kina var i ferd med å åpne til omverdenen og Hongkong var en sikker havn. Situasjonen er svært annerledes nå.
Utfordrer Kina
Det er 25 år siden Hongkong ble tilbakeført fra Storbritannia til Kina, som er blitt verdens nest største økonomi. Hongkong er lovt en viss form for selvstyre frem til 2047 under en avtale som ble inngått i 1984. Storbritannia mener Kina har brutt avtalen.
Hongkong fremstår mer og mer som en kinesisk by, men med egen valuta. Den amerikanske hedgefondstoppen William «Bill» Ackman, som står bak hedgefondet Pershing Square, bekrefter han har inngått en stor shortposisjon mot Hongkong-valutaen via såkalte «put-opsjoner».
«Hvis Kina virkelig er en stor, uavhengig nasjon – hvorfor må de knytte valutaen sin og Hongkong-valutaen til amerikanske dollar», spør Ackman i en Twitter-tråd.
– Koblingen er nesten pinlig for Kina samtidig som de kobler seg fra USA økonomisk, skrev Ackman i en annen melding, som senere er blitt slettet.
Den kinesiske valutaen var knyttet opp mot amerikanske dollar frem til 2005. De fem siste årene har yuanen vært knyttet mot en valutakurv bestående av de 24 største handelspartnerne, og hvor amerikanske dollar utgjør rundt 22 prosent, ifølge China Foreign Exchange Trade System.
Tidligere forsøk mislykkes
I 1995 var størrelsen på Kinas økonomi, målt i bruttonasjonalprodukt, vel fem ganger større enn Hongkong. I fjor var den 48 ganger større, ifølge Verdensbanken.
Hongkong Monetary Authority, som fungerer som en sentralbank, forsvarer Hongkong-dollaren. Hvis den amerikanske sentralbanken (Fed) setter opp renten, gjør de det samme – uten å ta hensyn til den lokale økonomiske situasjonen i byen.
– Myndighetene i Hongkong viser ingen intensjoner om å endre systemet, sier valutastrateg Carie Li hos DBS Bank til Bloomberg.
Representanter for selvstyremyndighetene i Hongkong avviser at det vurderes å fjerne koblingen mot amerikanske dollar. Ackman kommer med et tilsvar på de som ikke tror det blir endringer.
– Frem til det øyeblikket valutabindingen blir fjernet vil de hevde de aldri vil fjerne koblingen. Det er elementært, skriver han.
George Soros og Kyle Bass har tidligere forsøkt å utfordre koblingen med store veddemål uten å lykkes. Soros er kjent som mannen som senket det engelske pundet. Da pundet ble devaluert i 1992, falt verdien med 15 prosent, og Soros tjente minst en milliard dollar på handelen.
– Ingen mening for Hongkong
Hongkong er inne i en dyp resesjon etter at verdiskapingen falt med 4,5 prosent i tredje kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor. Dette er den andre resesjonen på tre år. Hang Seng-indeksen ved børsen har falt med 40 prosent på fem år.
Byens finansminister Paul Chan innrømmer at det er sannsynlig at det tidligere så dominerende asiatiske finanssenteret vil ende året i en resesjon.
– Hongkong har satt opp rentene i et tempo som aldri har skjedd de siste tre tiårene, sa Chan tidligere i høst.
Hongkong Monetary Authority har solgt over 30 milliarder dollar fra valutareservene i år for å forsvare koblingen mot amerikanske dollar. I 2019, da også måtte forsvare sin egen valuta, holdt det med i underkant av tre milliarder dollar, ifølge Wall Street Journal.
– Koblingen gir ingen mening for Hongkong, og det er kun et spørsmål om tid før den ryker, skriver Ackman.
Langsiktig tidshorisont
Ackman har i mange år gått hardt ut mot enkeltselskaper og shortet aksjer i troen om at kursene vil falle. Ackman er i jevnlige konfrontasjoner med andre investorer og har tjent store penger på dristige aksjeveddemål. Han har også tapt betydelige summer.
Han tjente 2,6 milliarder dollar under begynnelsen av pandemien på et veddemål om at selskaper ville slite med å betjene gjelden sin.
«Mange av våre beste investeringer har kommet når andre investorer, med korte tidshorisonter, avskriver gode selskaper som har ekstraordinært attraktive priser når man har en langsiktig horisont», skrev Ackman i et brev til kunder og investorer i Pershing Square da han kjøpte aksjer i Netflix før selskapet la frem elendige regnskaper.
Han kastet kortene i april. Netflix-kursen er mer enn halvert siden nyttår, men har også steget med 55 prosent de siste seks månedene.
«Selv om forretningsmodellen til Netflix er lett å forstå, så har vi, i lys av den siste tids hendelser, mistet troen på vår evne til å forutse selskapets fremtidsutsikter med stor nok sikkerhet», skrev han i et brev til Pershing Square-aksjonærene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.