Storbritannia tar denne uken to store beslutninger som vil avgjøre landets økonomiske og politiske fremtid i mange år fremover.

  • Brexit – onsdag 29. januar vedtar Europaparlamentet utmeldelsesavtalen mellom EU og Storbritannia. Det betyr at brexit formelt er et faktum fra 31. januar, selv om det er snakk om en overgangsperiode minst ut 2020 på de fleste områder.
  • 5G-utbygging – tirsdag 28. januar kommer beslutninger om kinesiske Huawei får delta i utbygging av 5G-nettverket for mobiltelefoni og trådløs dataoverføring.
Britenes statsminister Boris Johnson (til høyre) er under hardt press fra USAs president Donald Trump.
Britenes statsminister Boris Johnson (til høyre) er under hardt press fra USAs president Donald Trump. (Foto: Peter Nicholls)

Klemt mellom stormaktene

Brexit betyr blant annet at britene må fremforhandle nye handelsavtaler, blant annet med USA og Kina.

Britene er nå i en meget kinkig skvis nettopp mellom verdens to mektigste økonomiske stormakter.

USA vektlegger det tradisjonelt gode forholdet mellom landene – «The Special Relationship» – og lokker med en historisk god handelsavtale. Kanskje før EU og USA klarer å spikre en samtale, ettersom forhandlingene her synes å ha kjørt deg fast.

Samtidig er Kina den raskest voksende økonomiske stormakten, og som britene gjerne vil lande en god avtale med.

  • USA presser på for at britene skal svarteliste Huawei, som på mange måter er blitt selveste symbolet på handelskrigen mellom USA og Kina. Blant mange andre ting mener USA at Huawei driver med overvåkning og avlytting, og er et etterretningsverktøy for den kinesiske staten, og derfor en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
  • Kina på sin side presser på for at Huawei skal ha samme markedsadgang som alle andre tilbydere når britene nå skal bygge ut 5G-nettverk.
Olav Lysne, informatiker og leder av seksjonen for nettverk og distribuerte systemer ved Simula Research Laboratory.
Olav Lysne, informatiker og leder av seksjonen for nettverk og distribuerte systemer ved Simula Research Laboratory. (Foto: Gorm K. Gaare)

Professor Olav Lysne ved Simula Metropolitan er ekspert på cybersikkerhet, og han har skrevet bok om problematikken rundt Huawei. Han sier man her snakker om en blanding av sikkerhetsbekymringer og politikk.

– Man kan ikke operere med blind tillit når man kjøper fra noen man ikke stoler på. Det er egentlig lite man kan gjøre for å undersøke utstyret fullt ut. Selv om man plukker fra hverandre elektronikken skaper man bare overflaten, sier Lysne.

Man må derfor vurdere hver enkelt leverandør og gjøre seg opp en mening om i hvilken utstrekning man er villig til å stole på dem, påker han.

Diversifisering og sikkerhet

Britiske sikkerhetsmyndigheter er langt fra like bekymret som amerikanerne. Sir Andrew Parker, sjefen for britenes militære etterretningstjeneste MI5, sier sikkerhetstrusselen fra Huawei er «håndterbar». Det samme mener etterretningsorganet GCHQ, som beskjeftiger seg med datasikkerhet og kryptografi.

De anbefaler en mellomløsning der Huawei klareres for å levere deler av infrastrukturen til 5G, men ikke såkalte «kjernefunksjoner».

Lysne mener en løsning med flere leverandører vil være klokt.

– Diversitet og kjøp fra flere leverandører vil bedre sikkerheten, sier Lysne.

Han sier en svartelisting av Huawei kan være både fordyrende og forsinke utbyggingen, gitt at Huawei i dag ligger noe foran konkurrentene rent teknologisk. Det kan bli særlig kostbart og tidkrevende å oppgradere dagens 4G-nettverk som er bygget av Huawei til 5G av andre leverandører.

Mens Huawei er utestengt fra USA og enkelte andre markeder, er selskapet tungt inne i Europa. I Norge har Huawei bygget ut 4G-nettverket som i dag brukes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.