Verdien på de børsnoterte selskapene som inngår i den indiske Adani-gruppen er mer enn halvert på to uker. Aksjonærverdier på rundt 120 milliarder kroner har forsvunnet. Markedsuroen har ikke spredt seg til resten av Mumbai-børsen, som har blant verdens dyreste aksjer.
Adani var verdens tredje rikeste, dagen før rapporten ble distribuert på Bloombergs dollarmilliardærliste. På to uker har formuen falt med over 63 milliarder dollar, og han har havnet på en 21. plass – i selskap med arvingene av godteriprodusenten Mars.
– Det skjedde noe magisk
Det har vært helt stille fra regjeringspolitikerne etter at Adani-skandalen brøt ut i slutten av januar med publiseringen av en svært kritisk rapport fra Hindenburg Research. Det ble påstått at grunnlegger Gautam Adani sto bak omfattende svindel og kursmanipulering.
Indiske opposisjonspolitikere ønsker at statsminister Narendra Modi kommenterer koblingene til Adani-selskapene, som er den største enkeltinvestoren i private infrastrukturprosjekter i India. Det er helt tyst. Regjeringspolitikerne forsøker å tie i hjel skandalen.
– Alt vi hører er Adani, Adani, Adani. Folk har lenge spurt meg hvordan det har seg at uansett hvilken bransje Adani-selskapene går inn i, lykkes de alltid. Det skjedde noe magisk fra 2014, sa Rahul Gandhi i nasjonalforsamlingen på tirsdag.
Opposisjonslederen viste til at Adani lå på en 609. plass over verdens rikeste for knappe ni år siden – året da Narendra Modi ble valgt til Indias statsminister.
– Jeg ber deg om å ikke legge frem ville påstander uten bevis, sa justisminister Kiren Rijiju.
Gandhi, som er en del av det politiske Gandhi-dynastiet, ga seg ikke.
– Det burde være en casestudie om Adani ved handelshøyskoler om hvordan forholdet mellom næringsliv og politikk fungerer. India er et strålende eksempel. Statsminister Narendra Modi burde få en gullmedalje, sa Gandhi.
Unikt posisjonert
Den brede hovedindeksen ved Mumbai-børsen, som består av 30 «veletablerte og økonomisk solide» selskaper, har ikke reagert på Adani-uroen, og ligger kun én prosent lavere enn like før Hindenburg-rapporten kom. Ingen av Adani-selskapene inngår i Sensex-indeksen.
Internasjonale finansinstitusjoner forsøker å navigere seg gjennom støyen som har oppstått. India har en høy, økonomisk vekst, og regjeringen er i ferd med å gjennomføre en økonomisk politikk som skal gjøre landet langt mer konkurransedyktig – ikke minst overfor Kina.
– India gikk forbi Storbritannia som verdens femte største økonomi i fjor, og vil sannsynligvis gå forbi Kina som verdens mest folkerike i 2023. Noen ser på dette som at India fremstår som en økonomisk stormakt. For andre kamuflerer det en kamp om å gjøre ting grunnleggende riktig. Virkeligheten er mer nyansert, skriver sjeføkonom Richard Yetsenga hos den australske finansinstitusjonen ANZ, i en ny rapport.
Han peker på at India har hatt en høyere økonomisk vekst enn Kina i både 2021 og 2022. Dette ventes å fortsette, ifølge ANZ.
– Pandemiepoken endret de globale jobbmønstrene på måter som India er unikt posisjonert for gjennom størrelse, teknologikapasitet og en engelsktalende befolkning, påpeker sjeføkonomen.
– Nettopp det som gir oppside
Regjeringen har nylig lagt frem budsjettet for det kommende, avvikende budsjettåret, som starter i april. Det etterlater ingen tvil om at regjeringen ønsker å vinne valget neste år, men det legger også klare føringer for Indias ambisjoner på lang sikt, ifølge Capital Economics.
– Det er oppmuntrende tegn om at beslutningstagerne forsøker å fange opp fordelene som kommer fra å flytte forsyningskjedene til vennligsinnede land i en stadig mer sprikende, global økonomi, skriver senior India-økonom Shilan Shah.
USA og Europa ønsker å bli mindre avhengige av Kinas produksjonskapasitet. En rekke kinesiske selskaper er underlagt sanksjoner, noe som gjør at de ikke får tilgang til avanserte, vestlige komponenter, patenter og produksjonsutstyr.
– Fremveksten av Asias tigrer (Hongkong, Singapore, Taiwan og Sør-Korea) var unik. Kinas fremgang har vært unik. Det vil også Indias være. Det ble skrevet lærebøker om dette, og det vil skje igjen, når India fortsetter å utvikle seg, ifølge Yetsenga.
Han peker på at India har en lang liste med utfordringer og oppgaver foran seg.
– Mark Mobius’ klassiker «On Emerging Markets» minner oss om at fremvoksende markeder er selve symbolet på avveiningen mellom risiko og belønning. Det ene eksisterer ikke uten det andre. Det er nettopp det som gir oppside, skriver sjeføkonom Yetsenga hos ANZ med henvisning til India.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.