India og Kina har skyldt på hverandre etter sammenstøtene i Himalaya for to uker siden. Soldater gikk løs på hverandre med bare never og klubber med piggtråd i Galwan-regionen på 4500 meters høyde. Minst 20 indiske soldater ble drept. Kina har ikke bekreftet antall døde.

Offiserer fra de to landene skal møtes på den indiske siden av grensen på tirsdag i håp om å redusere spenningen mellom de to asiatiske supermaktene.

Reelle bekymringer

India vil forby 59 kinesiske mobilapper, blant annet videoappen Tik Tok, WeChat, Virus Cleaner og Cam Skanner. En rekke andre apper som kommer forhåndsinstallert på kinesiskproduserte smarttelefoner forbys, blant annet karttjenester og videoredigeringsapper.

Dette er Facebooks store snuoperasjon
Klar tale fra Mark Zuckerberg etter at Facebook-aksjen falt over åtte prosent fredag.
00:40
Publisert:

– Den digitale krigføringen mellom Kina og India blusser opp. Årsaken er et tungt propagandaelement, fylt med nettbasert nasjonalisme, på begge sider, sier dekan Sreeram Chaulia ved Jindal School of International Affairs i India til Wall Street Journal.

Ifølge Indias informasjonsteknologidepartement er appene «aktive i aktiviteter som er skadelige for Indias suverenitet og integritet, og utgjør en trussel i forsvaret, sikkerhet og offentlig orden».

– Indias bekymringer er ikke overdrevne – de er gyldige. Kina kan benytte disse appene for å samle inn data i stor skala. Jeg regner ikke med at myndighetene står bak alle appene, men de kan be selskapene bak om å samarbeide. Det er enkelt for dem å kreve at de gjør det, sier direktør Christopher Ahlberg ved datasikkerhetsselskapet Recorded Future i USA til New York Times.

Også USA og EU etterforsker Tik Tok, som eies av det kinesiske selskapet ByteDance. EU ser blant annet på måten data hentes inn, lagres og om kinesiske myndigheter har tilgang til de enorme datamengdene som brukerne legger fra seg.

– Lar seg ikke løse raskt

regjeringen har fått kritikk for å ha vært handlingslammet og ikke straffet Kina og kinesiske selskaper raskt nok. Indere har igangsatt boikott av kinesiske produkter og tjenester.

På sosiale medier legges det ut videoer og meldinger som er merket med #BoycottChina og #BoycottChineseProducts hvor alt av kinesiskproduserte klær og produkter kastes. En video av en kinesiskprodusert flatskjerm som kastes ut av et vindu er vist 2,4 millioner ganger på Twitter.

– Dette er ikke noe som lar seg løse raskt. Det er svært vanskelig for en regjering å bli sett på som at de ikke kommer med et tilsvar på hva som har skjedd, sier professor i kinesiske studier ved Jawaharlal Nehru University i New Delhi, Alka Acharya, til US News & World Report.

Kinesiske produkter, tjenester og kapital har for lengst inntatt det indiske markedet. De kinesiske internettgigantene Alibaba og Tencent har finansiert indiske oppstartsselskaper som finansteknologiselskapet Paytm og Uber-klonen Ola.

– Det har vært over 90 kinesiske investeringer i indiske oppstartsselskaper. De fleste har kommet de siste fem årene. 18 av 30 indiske enhjørninger har en kinesisk investor, sier analytiker Amit Bhandari hos den indiske tenketanken Gateway House til BBC.

En enhjørning er et oppstartsselskap med en verdi på over en milliard dollar (9,7 milliarder kroner).

Markedsleder skjuler merkevaren

India er det viktigste internasjonale markedet for den kinesiske mobiltelefonprodusenten Xiaomi, som er markedsleder med over 30 prosent av alle solgte smarttelefoner i landet. Kinesiske Vivo har en 15 prosent markedsandel i India.

Xiaomi har dekket til skiltene ved utsalgene i storbyene og erstattet disse med «Made in India»-skilt med den samme oransje fargen som i logoen. De har igangsatt reklamekampanjer hvor de forsøker å få frem budskapet om at de sysselsetter 50.000 indere og produserer mye lokalt.

– Det er for mye kinesisk tilstedeværelse i hverdagen til vanlige indere. Disse følelsene har kommet til overflaten da Kina tradisjonelt er blitt sett på som et land som stikker kniven i ryggen på India, sier professor Alka Acharya til det amerikanske nyhetstidsskriftet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.