Det amerikanske teknologiselskapet Intel forsynte nesten alle personlige datamaskiner med prosessorer fra PC-ens barndom tidlig på 1980-tallet. Selskapet var også en viktig leverandør av komponenter til andre selskaper.

Asiatiske selskaper har tatt mye av produksjonen i et marked som årlig har en omsetning på rundt 400 milliarder dollar og er kontraktsprodusenter – også for Intel.

– Veldig fremtidsrettet

60-åringen Pat Gelsinger inntok Intels sjefskontor for to måneder siden. Tirsdag kveld la han frem planer om å investere 20 milliarder dollar i første fase i to nye fabrikker. Dette er en rekordstor enkeltinvestering for det 52 år gamle selskapet i Silicon Valley.

Intel har de siste 20 årene satt ut mye av produksjonen til kontraktsprodusenter i Asia. Nå skal deler av produksjonen flyttes til USA. Fabrikkene skal bygges i den amerikanske delstaten Arizona.

Intel planlegger også å produsere databrikker på vegne av andre kunder, blant annet Microsoft, Amazon og Google.

– Planen vil gi Intel en unik mulighet til å ta ledelsen i forsyningskjeden og kostnadsstrukturen i alle deler av virksomheten vår, sa Gelsinger på en pressekonferanse i USA på tirsdag.

Investorer likte hva de hørte. Intels aksjekurs steg med 4,2 prosent i etterhandelen og ligger ti prosent under toppnoteringen som ble satt like før dotcom-boblen brast like etter årtusenskiftet.

– Intel-strategien innser at verden ikke lenger ønsker å være avhengig av ildringen som er like ved Kina. Dette er veldig fremtidsrettet, sier industrianalytiker G. Dan Hutcheson hos VLSI Research til New York Times.

Intel har en markedsverdi på over 260 milliarder dollar.

– Vi skal delta i konkurransen, vi må kvalifisere oss først og deretter ta ledertrøyen over tid på en bærekraftig måte, sa Gelsinger.

– Intel er tilbake

Intels største konkurrenter er sørkoreanske Samsung og taiwanske TSMC. Begge selskapene har finansielle muskler til å investere i forskning og bygging av moderne produksjonsanlegg. Kinesiske selskaper er også i ferd med å utvikle egen teknologi og investere i fabrikker.

TSMC har et investeringsbudsjett på 28 milliarder dollar i år. Dette er dobbelt så mye som Intels investeringsbudsjett i 2020. Intel-sjefen innrømmet at tidligere forsøk på å ta opp konkurransen med egne fabrikker har vært «halvhjertet».

Intels omsetning økte med åtte prosent i 2020 til rekordhøye 77,9 milliarder dollar. Dette skyldtes mye koronapandemien, hvor det var en høy etterspørsel etter personlige datamaskiner med Intel-prosessorer til hjemmekontor.

«Intel er det eneste selskaper med dybde og bredde for kunder å kunne stole på. Dette er en vinnerformel. Intel er tilbake. Det gamle og opprinnelige Intel er nå det nye Intel», skriver Gelsinger i et blogginnlegg til ansatte, ifølge Engadget.

Aksjekursen på TSMC falt med over 2,5 prosent da Taipei-børsen åpnet onsdag morgen. Flere japanske leverandører av roboter og avansert produksjonsutstyr, blant annet Nikon, steg med over ti prosent i forventning om ordrerush fra Intel.

Støttes av Biden

USAs president Joe Biden har lovet at det skal tilrettelegges for økte investeringer i teknologifabrikker i USA. Intel-investeringene kan få støtte fra amerikanske myndigheter, sa Gelsinger, men understreket at det ikke er en forutsetning for investeringene i Arizona.

Tidligere president Donald Trump forsøkte å tvinge amerikanske selskaper å returnere til USA – uten å lykkes.

I et brev til Biden i februar skrev interessegrupper for den amerikanske teknologisektoren at andre land har tilrettelagt langt bedre for at bygges fabrikker i hjemlandene og økt forskning enn hva USA har gjort de siste tiårene.

«For å kunne være konkurransedyktig og styrke viktige forsyningskjeder mener vi at USA må tilrettelegge for bygging av nye og moderne produksjonsanlegg for halvledere og investere i forskning», skriver lobbygruppene i brevet.

Det er en prekær mangel på avanserte databrikker over hele verden. Ifølge konsulentselskapet AlixPartners vil dette føre til et fall i det globale bilsalget på 61 milliarder dollar. Apple måtte utsette lanseringen av Iphone 12 i fjor høst delvis på grunn av dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.