Fredag kunngjorde den svenske riksdagspresidenten at han vil foreslå en avstemming om Stefan Löfven som statsminister i begynnelsen av desember, ti uker etter at nasjonalforsamlingen Riksdagen stemte Löfven ut av samme stilling.

Avgjørelsen kom etter at Centerpartiets leder Annie Lööf torsdag ble den tredje partilederen som mislykkes i sitt oppdrag med å finne et nytt, bærekraftig regjeringsalternativ i Sverige.

– Stemningen i nasjonen tilsier at det må arbeides kjapt og effektivt. Mandag om en uke vil jeg be om en avstemming rundt Stefan Löfven som statsminister, sa riksdagspresident Andreas Norlén til pressen.

Stefan Löfven har allerede blitt stemt ned i den obligatoriske statsministeravstemningen etter valget, og har også mislykkes i en påfølgende runde med regjeringssonderinger. Löfven har tidligere sagt at han ikke ønsker en ny avstemming om seg selv dersom det politiske klimaet ikke har endret seg.

Norlén sa fredag at Löfven likevel har godtatt Norléns avgjørelse.

– Uvanlige omstendigheter

Lööf uttalte torsdag at hun følte seg motarbeidet av de to største partiene, Socialdemokraterna og Moderarerna, fordi begge krever statsministerposten i et potensielt samarbeid med hverandre.

Liberalerne, som tilhører den borgerlige Alliansen, har varslet at de vil ha møter i helgen for å vurdere hvilke andre regjeringsalternativer de kan støtte, skriver SVT.

Flere partier må trolig gjøre det samme for å myke opp det fastlåste politiske landskapet. Magnus Hagevi, professor i statsvitenskap ved Linnæus universitet i Växjö, tror ikke Annie Lööfs rolle har fått mindre betydning selv om regjeringssonderingene strandet.

Centerpartiets sjef Annie Lööf ga opp regjeringssonderingene, men kan fortsatt sitte på nøkkelen til en løsning på det politiske kaoset i Sverige.
Centerpartiets sjef Annie Lööf ga opp regjeringssonderingene, men kan fortsatt sitte på nøkkelen til en løsning på det politiske kaoset i Sverige. (Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB)

En statsminister må unngå å få et flertall på 175 representanter imot seg i Riksdagen. Det innebærer at noen må skifte side, eller simpelthen ikke stemme.

– Liberalerne er ikke store nok. Det må et parti av Centerpartiets størrelse til for å skape endringer. De står strategisk plassert, har mye støtte, og har samtidig nok ressurser til å tåle et nyvalg dersom det skulle bli aktuelt. Derfor ligger mye makt hos dem, sier Hagevi til DN.

– Lööf har sagt at hennes mandat ikke går ut på å støtte en regjering ledet av Socialdemokraterna. Hva skal til for at hun likevel skal støtte Löfven?

– Hun vil kreve store endringer i boligpolitikken, som er veldig statlig styrt i Sverige, samt reguleringer på arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å spå om noe sånt vil skje, men dette er jo allerede veldig uvanlige omstendigheter. Det er sjelden at vi opplever en uvisshet om hvorvidt en statsministerkandidat har nok oppslutning før en avstemming, svarer professoren.

Ser bevegelser

Löfven må gi beskjed om hvilke partier han ser for seg i en ny regjering innen riksdagspresident Norlén nominerer ham til avstemming 3. desember. Skulle alt gå etter planen, åpner det for en avstemming 5. desember.

Frem til månedsskiftet har altså den sittende statsministeren tid til å samle fornyet støtte til seg selv. Den nåværende regjeringen består av Socialdemokraterna og Miljöpartiet.

På spørsmål om hvilke endringer talmannen selv har sett siden sist, nevner Norlén at Lööfs sonderinger har vist at visse regjeringskonstellasjoner trolig kan utelukkes.

Lööf har vurdert, og foreløpig forkastet, tre alternativer: Et samarbeid mellom Alliansen og Socialdemokraterna, en mulig koalisjon mellom Alliansen og Miljöpartiet, samt en sentrumsregjering med støtte fra Alliansen.

«Halvveis» til nyvalg – kan ta snarvei

Moderaternas leder Ulf Kristersson utgjorde en av de fire avstemningene som Norlén kan holde før det ender i nyvalg i Sverige. Skulle Stefan Löfven stemmes ned på nytt i desember, vil det altså være «halvveis» til et nyvalg. Det har aldri før skjedd på denne måten i Sverige.

Teoretisk finnes det måter å unngå fire avstemminger på, eksempelvis ved å stemme for en statsministerkandidat som utelukkende har som jobb å utlyse nyvalg – noe Stefan Löfvens overgangsregjering ikke har makt til. Det anses dog som et lite aktuelt alternativ.

Foruten Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna, som ingen hittil har ønsket å samarbeide med, er det få partier som har ytret ønske om et nyvalg. Det begrunnes blant annet med både tiden det vil ta, kombinert med en antatt «valgtretthet» i befolkningen. I tillegg koster det mye penger for partiene å drive ny valgkamp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Det er klart man er på jobb når man er på julebord
Få med deg julebordsekspertenes beste tips!
02:24
Publisert: