IMF oppjusterer vekstprognosene i rapporten World Economic Outlook, som legges frem mandag. Asia og USA er lokomotivene, og IMF mener den globale veksten i 2018 og 2019 blir på 3,9 prosent årlig, målt i brutto nasjonalproduktet (bnp), en oppjustering på 0,2 prosentpoeng siden i høst.

IMF gir Donald Trump og skattereformen æren for mye av oppjusteringene av vekstprognosene. Men de advarer om at dette er kortsiktig, og at det kan slå tilbake om noen år.
IMF gir Donald Trump og skattereformen æren for mye av oppjusteringene av vekstprognosene. Men de advarer om at dette er kortsiktig, og at det kan slå tilbake om noen år. (Foto: Saul Loeb/AFP/NTB Scanpix)

Dette er det største og bredeste globale oppsvinget siden 2010/11, og det er også første gang på syv-åtte år at IMF-økonomene oppjusterer vekstprognosene.

– Verdensøkonomiene er inne i en positiv sirkel. Det globale oppsvinget er veldig bredt, og det er selvforsterkende fordi mange nyter godt av hverandres oppsving, sier Magne Østnor, valutastrateg i DNB Markets.

Magne Østnor i DNB Markets
Magne Østnor i DNB Markets (Foto: Gunnar Lier)

Takk til Trump

Veksten i USA, fortsatt verdens største økonomi, oppjusteres mest, med henholdsvis 0,4 prosentpoeng i år og 0,6 neste år, til 2,7 og 2,5 prosent.

Uansett hva man måtte mene om Trump, så har økonomene i IMF regnet seg frem til at skattereformen som ble vedtatt før jul vil stimulere den økonomiske aktiviteten, i hvert fall på kort sikt. IMF tilskriver skattekuttene halvparten av oppjusteringene som nå er gjort.

Det er ventet at kuttene i selskapsskatten vil gi økte investeringer, noe som vil drive opp den økonomiske veksten, i hvert fall ut 2020.

Men IMF-økonomene understreker at de positive effektene av skattekuttene er beheftet med stor usikkerhet, og at de fra 2022 kan virke negativt på den økonomiske veksten på grunn av budsjettunderskudd og økt gjeldsbyrde i USA.

Kina, India og de fremvoksende økonomiene i Sørøst-Asia kan fortsatt vise til knallsterk vekst, på rundt 6,5 prosent. India går i år forbi Kina med en ventet vekst på 7,4 prosent i India og 6,6 prosent i Kina. Neste år øker ifølge IMF gapet, med en vekst i India på 7,8 prosent mot 6,4 prosent i Kina.

Veksten i eurosonen er også kraftig oppjustert, med 0,3 prosentpoeng i år og neste år, til henholdsvis 2,2 og 2,0 prosent.

Negative vaner

Ingvild Borgen Gjerde, investeringsstrateg i Nordea, mener oppjusteringene nå kommer av at økonomene det siste året for sent har tatt inn over seg alle de gode tallene som har tikket inn.

– Folk har vært for negative og skeptiske for lenge. Etter syv år der man alltid har nedjustert har man blitt vant til å bli skuffet, sier Gjerde.

Investeringsstrateg Ingvild Borgen Gjerde i Nordea.
Investeringsstrateg Ingvild Borgen Gjerde i Nordea. (Foto: Gunnar Blöndal)

I tillegg til skattekuttene i USA og positive spiraleffekter, peker hun på økt global handel som en nøkkel til å forstå hvorfor veksten er så bred og global. Mens den globale handelen med varer og tjenester bare økte med 2,5 prosent i 2016, anslår IMF nå at handelsveksten i 2017, 2018 og 2019 vil ende på henholdsvis 4,7, 4,6 og 4,4 prosent. Dette er også en kraftig oppjustering på 0,6 prosentpoeng i år og 0,5 prosentpoeng for 2019.

Ellers er det verdt å merke seg at Russland, tross sanksjonene, igjen har økonomisk vekst, etter så vidt å ha dippet ned i resesjon i 2016. Veksten er svak, under to prosent, men Gjerde beskriver det som en enorm vekstbedring, hovedsakelig på grunn av økte oljepriser.

Afrika har vært det store «buzzmarkedet» de siste årene, men som helhet ligger veksten i Afrika litt under snittet med 3,5 prosent. Her er det verdt å merke seg at de to største økonomiene – Sør-Afrika og Nigeria – trekker snittet kraftig ned.

Farene med Trump

Gjerde mener USA og Donald Trump også utgjør den største risikoen for verdensøkonomien i 2018. Det gjelder nettopp på handel, der Trump har varslet kraftige innstramninger. Han har alt trukket USA fra TTIP, frihandelsavtalen for Stillehavsområdet, og frihandelsavtalen Nafta for Nord-Amerika er for øyeblikket under reforhandling og kan henge i en tynn tråd.

– Aggressiv handelspolitikk fra USA og faren for gnisninger mellom USA og Kina utgjør en stor risiko for 2018, sier Gjerde.

I tillegg trekker hun frem faren for en kraftig vekstavmatning i Kina, en såkalt hard landing, som en global risikofaktor.

Økonomene i IMF trekker også frem faren for store korreksjoner i finansmarkedene, altså at børsene krasjer. De mener dette kan utløses av at inflasjonen og rentene øker kraftig, samtidig som etterspørselen tar av.

Hvorfor så svakt i Norge?

I Norge regner DNB Markets med at veksten i år vil ende på rundt to prosent. Østnor sier det er en enkel forklaring på at veksten i Norge og andre industriland ligger lavere enn snittet, og mye lavere enn for utviklingsland og fremvoksende økonomier.

– Den viktigste og enkleste forklaringen er at det er mye vanskeligere å oppnå effektivisering og produksjonsvekst i industriland fordi det er mindre å gå på, sier Østnor.

Han sier prognosene for Norge har ligget nokså stabilt, men at anslagene er justert forsiktig opp. Den økte oljeprisen gjør at oljeinvesteringene er i ferd med å ta seg opp, noe som er positivt for veksten. Men fallende boligpriser og forventninger om at boliginvesteringene vil falle, teller negativt.

– Norge ble i liten grad rammet av finanskrisen, men vi fikk oljekrisen i stedet noen år senere. Oljeinvesteringene utlignes i stor grad av boliginvesteringene, så vi kan ikke vente noe kraftig oppsving i norsk økonomi, sier Østnor.(Vilkår)

Se hvorfor Demokratene kaller budsjettkrisen «The Trump shutdown»
Senator Chuck Schumer gir nå Donald Trump skylden for at mange offentlige tjenester må stenges ned.
01:47
Publisert: