Den siste uken har Iran vært vitne til opptøyer landet ikke har opplevd siden presidentvalget i 2009.

Tusenvis av iranere har siden torsdag forrige uke demonstrert sin misnøye med økonomien og det politiske lederskapet. De siste dagene er det imidlertid regimets tilhengere som har tatt til gatene for å vise sin støtte.

Det har sin pris å gå ut i gatene. Minst 21 personer er hittil drept og rundt 450 iranere er arrestert, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Protestene stilnet i midten av denne uken med noen få unntak. Torsdag kveld meldte BBC Farsi om små demonstrasjoner, deriblant i Ahwaz, sørvest i Iran.

En av verdens fremste Iran-eksperter, Ali M. Ansari, mener demonstrasjonene ikke så langt utgjør noen trussel mot det sittende regimet.

Hastemøte om uroen

– Protestene er små, geografisk spredt og alvorlige for regimet med tanke på omfanget og voldsnivået. Jeg anser ikke disse protestene som en umiddelbar trussel mot regimet så lenge regimet kan slå ned på uroen, sier Ali M. Ansari, professor i historie med Iran som spesialfelt ved University of St. Andrews i Skottland, og legger til:

– Det indikerer en svakhet ved det politiske systemet som kun seriøse reformer kan ta for seg.

Fredag kalte FNs sikkerhetsråd inn til et ekstraordinært møte om situasjonen i Iran etter ønske fra USA.

Det var torsdag forrige uke at de første demonstrasjonene brøt ut i Mashhad nordøst i Iran – landets religiøse senter og nest største by.

Slagordene gikk på folks misnøye med høy arbeidsledighet, økte matvarepriser og korrupsjon. Senere har demonstranter ropt «død over diktatoren» og «glem Syria, tenk på oss.»

Ledigheten blant unge under 25 år er nær 30 prosent, ifølge offisielle tall.

Iranerne håpet at økonomien skulle blomstre etter den historiske atomavtalen i 2015 mellom Iran og de seks stormaktene, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Men en økonomisk boom med flere arbeidsplasser og bedre privatøkonomi har latt vente på seg, og det frustrerer mange.

Den siste ukens protester er de største siden 2009. Da brøt det ut opptøyer etter det omstridte presidentvalget. Det endte med gjenvalget av ultraradikale Mahmoud Ahmadinejad til fordel for de mer reformvennlige kandidatene, Mir Hossein Mousavi og Mehdi Karroubi.

Mousavi og Karroubi har sittet i husarrest siden 2011 uten en rettskraftig dom mot seg.

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, anklager Irans fiender for å stå bak opptøyene som startet torsdag forrige uke. Her sammen med Hassan Khomeini (til høyre), barnebarnet til grunnleggeren av den islamske republikken Iran.
Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, anklager Irans fiender for å stå bak opptøyene som startet torsdag forrige uke. Her sammen med Hassan Khomeini (til høyre), barnebarnet til grunnleggeren av den islamske republikken Iran. (Foto: HO/AFP/NTB Scanpix)

Lederløse opptøyer

Demonstrantene i Iran har ingen politisk leder de samler seg bak, i motsetning til under den islamske revolusjonen i 1979 da ayatollah Khomeini ledet an.

– Dette er en grasrotbevegelse. Hittil har vi ikke sett en spesiell person, en gruppe eller en koalisjon av representanter fra de ulike byene samle seg for å lede an bevegelsen, sier Haleh Esfandiari, professor ved Woodrow Wilson International Center for Scholars.

Hvorvidt dette vil utvikle seg til å bli en større bevegelse, avhenger av hvordan myndighetene og opprørspolitiet håndterer demonstrantene, ifølge Esfandiari.

Professor Haleh Esfandiari ved Woodrow Wilson International Center for Scholars, mener protestbevegelsen som startet forrige uke er en «grasrotbevegelse» uten en leder.
Professor Haleh Esfandiari ved Woodrow Wilson International Center for Scholars, mener protestbevegelsen som startet forrige uke er en «grasrotbevegelse» uten en leder. (Foto: Privat)

– Vil myndighetene repetere den harde måten de slo ned på 2009-opprøret, eller vil de ta seriøst innover seg folks økonomiske og politiske misnøye, spør Esfandiari.

En politisk leder er ikke nødvendigvis oppskriften på suksess anno 2018, ifølge Iran-forsker Arshin Adib-Moghaddam.

– Den typen bevegelser vi opplever på dette tidspunktet i menneskets historie er desentraliserte og lederløse, og derfor ikke revolusjonerende, sier Adib-Moghaddam ved School of Oriental and African Studies (SOAS) i London.

Adib-Moghaddam har ingen tro på at protestene er starten på en stor omveltning.

– Omfanget og betydningen av demonstrasjonene overdrives av mange anti-Iran-kommentatorer utenfor landet. Denne bevegelsen er ikke rettet mot regimeendring.

«Fastlåst i ideologi»

Protestene som startet torsdag forrige uke, er både økonomiske og politiske, ifølge Ansari.

– Ingen skiller mellom dem i Iran, påpeker Ansari, som har skrevet en rekke bøker om Irans politiske system og det moderne iranske samfunnet.

Irans politiske system bygger på prinsippet om de rettslærdes rett til å styre, «velayat-e faqih».

Den øverste lederen i dette systemet heter i dag ayatollah Ali Khamenei. Han kan i praksis sitte ut livet. President Hassan Rouhani, er formelt nummer to på rangstigen, men har begrenset makt.

Irans president Hassan Rouhani skapte store forventninger til en bedre økonomiske fremtid etter atomavtalen i 2015, men mange iranere opplever ikke at situasjonen er bedret.
Irans president Hassan Rouhani skapte store forventninger til en bedre økonomiske fremtid etter atomavtalen i 2015, men mange iranere opplever ikke at situasjonen er bedret. (Foto: Vahid Salemi/AP/NTB Scanpix)

Rouhani talte til folket etter tre dager med demonstrasjoner. Han benyttet da anledningen til å si at folk har rett til å protestere, men advarte mot å ty til vold.

Professor Ansari tror neppe den nylige protestbevegelsen i Iran vil sette dype spor etter seg. Den er mer et symptom på et større problem, ifølge ham.

– Det virker som om ledelsen er fastlåst i et ideologisk spor. Samfunnet endrer seg, men det politiske systemet ser ut til å klamre seg til fortiden, sier Ansari.(Vilkår)

Trumps pressetalskvinne kaller anklagene om forræderi tåpelige
Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon beskylder i en ny bok Trumps sønn og svigersønn for forræderi og spår at den pågående Russland-granskingen til spesialetterforsker Robert Mueller i stor grad kommer til å handle om hvitvasking av penger.
00:45
Publisert: