21. februar går iranerne til urnene. Da blir det nok et oppgjør mellom konservative og mer moderate krefter i Iran.

President Hassan Rouhani beskrives som en moderat konservativ, og han er allerede ute med advarsler til de mest konservative kreftene om å la iranerne få et reelt valg.

– Imamen insisterte på at folk må delta i alle valg og ha rett til å velge, sier Rouhani, med henvisning til den islamske republikkens grunnlegger ayatolla Khomeini.

– Uansett hvem som hindrer folk i å delta og uansett hvem som fraråder folk å gå til urnene – de står definitivt langt unna imamens fremgangsmåte, sier Rouhani.

Mange strøket

Men som ved tidligere valg er det langt fra gitt at alle som ønsker å stille som kandidater, får lov til det.

Det svært konservative Vokterrådet, som har ansvaret for å gjennomføre valgene, har forbudt omkring 9.500 kandidater å stille i valget til ny nasjonalforsamling. Det er nesten to tredeler av de 14.500 som har meldt sitt kandidatur.

Blant dem er også 92 sittende parlamentarikere fra ulike politiske grupperinger. De som er utestengt, har en ankemulighet før valget.

Rouhani har før valget forsøkt å vise til Khomeini og fremholdt at han ikke ville etablere et kalifat, men snarere en islamsk republikk etter revolusjonen i 1979. Sjahens USA-støttede regime falt 11. februar dette året, bare ti dager etter at Khomeini hadde kommet hjem fra eksil.

Aktiv kampanje

For Rouhani handler valgkampen om å berge flertallet for hans koalisjon av moderate og reformvennlige krefter som kom til makten i 2013. Enkelte analytikere tror imidlertid alliansen vil gå på en smell i valget.

Presidenten har de siste dagene og ukene oppfordret folk til å bruke stemmeretten.

– Vi håper at hele vårt folk vil gå til urnene og delta, fordi dette valget vil ha konsekvenser for vår regionale og internasjonale politikk, sa han i en TV-tale sist uke.

Han advarte da mot trusler mot den islamske republikkens «demokrati og nasjonale suverenitet». Moderate krefter frykter forbudet mot tusenvis av kandidater skal bidra til lavere oppmøte, noe konservative krefter som regel tjener på.

Dramatisk periode

Valget kommer på et dramatisk tidspunkt for Iran. Landet hadde nær havnet i en militær konfrontasjon med USA etter at president Donald Trump ga ordre om å likvidere en fremstående iransk general nylig.

Irans forhøyede beredskap i kjølvannet av angrepet fikk katastrofale følger da et ukrainsk passasjerfly med 176 mennesker om bord ble skutt ned utenfor Teheran.

Mens drapet på generalen Qasem Soleimani utløste store antiamerikanske demonstrasjoner, førte nedskytingen av passasjerflyet til store protester mot det iranske regimet.

Protestbølge

Som president var Hassan Rouhani dessuten sentral i arbeidet med atomavtalen Iran inngikk med verdens stormakter i 2015. Men avtalen trues av kollaps etter at USA trakk seg fra den i 2018 og innførte nye sanksjoner som rammer Irans økonomi hardt.

I november utløste økte drivstoffpriser en stor protestbølge som sikkerhetsstyrkene slo hardt ned på. Over 300 mennesker ble drept på fire dager, ifølge Amnesty International.

Selv om Rouhani er president, ligger den reelle makten i Iran hos landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei. Det som ytterligere kompliserer iransk politikk, er at prosessen med å finne 80 år gamle Khameneis etterfølger pågår i kulissene. Også mange av landets øvrige fremste geistlige har nådd en svært høy alder.

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.