– Så lenge jeg er president vil Iran ikke bli tillatt å få atomvåpen. Det virker nå som Iran bakker ut, noe som er en bra ting, sier USAs president Donald Trump på en pressebriefing i Washington sent onsdag ettermiddag.

Trump varlser ingen nye hevnangrep. Men han er også klar på at USA ikke vil godta flere provokasjoner fra Iran, og at det ikke er åpning for forhandlinger.

Trump varsler også nye og skjerpede sanksjoner mot Iran.

Oljeprisen falt umiddelbart bratt etter Trumps uttalelser og er nå tilbake på nivåene før likvideringen av Irans toppgeneral før helgen. Bare i dag er oljeprisen ned over fire prosent, til litt over 65 dollar fatet for nordsjøolje.

USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani har skapt kraftige reaksjoner i Iran og verden for øvrig. Tidligere denne uken ble Soleimani gravlagt i sin hjemby Kerman, sørøst i Iran. Her fra et begravelsesfølge mandag i Irans hovedstad, Teheran.
USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani har skapt kraftige reaksjoner i Iran og verden for øvrig. Tidligere denne uken ble Soleimani gravlagt i sin hjemby Kerman, sørøst i Iran. Her fra et begravelsesfølge mandag i Irans hovedstad, Teheran. (Foto: Ali Mohammadi/Bloomberg)

Iran tok hevn

Den steile konflikten mellom USA og Iran nådde nye høyder onsdag etter at Iran tok hevn over USA.

Iran skjøt en rekke missiler mot to av basene til den USA-ledede militærkoalisjonen i Irak. På en av basene var det også norske soldater. Ingen skal ha blitt skadd eller drept i angrepet, ifølge amerikanske myndigheter. Iran hevder på sin side at minst 80 mennesker ble drept.

Angrepet var en hevnaksjon etter likvideringen av den høytstående og mektige iranske generalen Qasem Soleimani natt til fredag. Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep nær hovedflyplassen i Bagdad på bestilling fra USAs president Donald Trump.

Etter gjengjeldelsen fra Iran, er ballen nå tilbake på amerikansk banehalvdel. Signalene fra Trump tyder på at USA nå vil la det være med dette, selv om Trump truer med massive angrep hvis Iran går over streken.

– At Trump tvitret «all is well» etter angrepet, tyder på at han ikke synes responsen fra Iran var å gå over streken. Det best tenkelige scenarioet nå er at Trump ikke foretar seg noe mer, men at han avventer situasjonen og fokuserer på å forbedre det spente forholdet med både Iran og Irak, sier professor Natasha Ezrow ved University of Essex. Hun er ekspert på både Midtøsten og USA.

Professor Natasha Ezrow ved University of Essex mener det er fare for eskalering dersom Donald Trump svarer på iranernes gjengjeldelse etter generaldrapet.
Professor Natasha Ezrow ved University of Essex mener det er fare for eskalering dersom Donald Trump svarer på iranernes gjengjeldelse etter generaldrapet. (Foto: University of Essex)

– Det verst tenkelige scenarioet er at Trump svarer på angrepet. Da får vi en øye for øye tann for tann-situasjon med drone og missilangrep, som også Irans proxy-grupper og militser vil delta i. Da vil vi også kunne få sivile tap, legger Ezrow til.

176 omkom i flystyrt

Onsdag kom det også melding om at et ukrainsk Boeing 737-fly styrtet etter å ha tatt av fra Imam Khomeini-flyplassen i Teheran. Alle de 176 passasjerene om bord omkom i flystyrten.

Det er ikke kjent hvorfor flyet styrtet, eller om det har noen tilknytning til konflikten mellom Iran og USA.

De siste dagene har en hel verden ventet på hva Iran skulle foreta seg etter USAs likvideringen av en av deres aller mektigste.

– Gårsdagens hendelse var bare et slag i ansiktet, USA må forlate regionen, uttalte Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei etter angrepet.

Irans utenriksminister Javad Zarif påpekte at missilangrepene ble gjort i selvforsvar, og at de rettslig sett ikke har startet noen krig.

– Iranske myndigheter vil med dette kommunisere til sin egen befolkning at de har tatt hevn. Det var overraskende og uvanlig at angrepet ikke var mer omfattende, at det skjedde så raskt og at de sto for angrepet selv og ikke brukte en Iran-vennlig milits eller proxy, sier Ezrow.

Qasem Soleimani ledet utenlandsoperasjonene til Revolusjonsgarden i Iran. Han startet sin militære karriere under Iran-Irak-krigen på 80-tallet. Siden 1998 har han ledet Revolusjonsgardens elitestyrke, den såkalte Quds-styrken.

Quds-styrken har ansvaret for Irans utenlandsoperasjoner og kjemper for økt regional innflytelse. Soleimani rapporterte direkte til Irans øverste leder, ayatollah Khamenei.

Natt til onsdag avfyrte Revolusjonsgarden i Iran en rekke missiler mot blant annet denne USA-ledede militærbasen, Ain al-Assad vest i landet.
Natt til onsdag avfyrte Revolusjonsgarden i Iran en rekke missiler mot blant annet denne USA-ledede militærbasen, Ain al-Assad vest i landet. (Foto: Nasser Nasser/AP/NTB Scanpix)

– Helt latterlig

Soleimani har ikke vært en vanskelig mann å drepe før, men tidligere amerikanske presidenter har latt være blant annet på grunn av konsekvensene en nå ser utspille seg i Iran og Midtøsten.

På få dager har drapet på general Soleimani ført til følgende hendelser:

  • Revolusjonsgarden i Iran gjengjeldte angrepet med å avfyre et 20-talls missiler mot to militærbaser vest og nord i Irak.
  • Iran vil ikke lenger overholde forpliktelsene i atomavtalen som skal hindre landet fra å utvikle atomvåpen. USA skrotet avtalen i 2018, men iranske myndigheter har overholdt flesteparten av forpliktelsene i håp om hjelp fra Europa for å omgå sanksjoner.
  • Iraks nasjonalforsamling har beordret de USA-ledede militærstyrkene om å forlate landet, inkludert norske soldater. Det vil blant annet redusere bekjempelsen av ekstremistgruppen IS.
  • Minst 50 iranere mistet livet i folkemassene under begravelsen til den avdøde generalen, Qasem Soleimani.

Qasem Soleimani var ukjent for folk flest og var kjent for å holde en lav profil, men han var en av Irans aller mektigste og en sentral nøkkelspiller i Midtøsten. Han er blitt beskrevet som en myte og en martyrlignende skikkelse.

Soleimani var Khameneis øyne og ører utenfor Iran.

– Hverken Bush eller Obama ville ta ut Soleimani, de visste at det ville være helt latterlig og føre til hevnangrep. Soleimani gikk åpenlyst rundt i gatene og var et lett mål, sier Ezrow.

Minst 50 mennesker døde under begravelsen til den mektige generalen Qasem Soleimani i Iran denne uken. Her fra begravelsesfølget i Kerman, sørøst i Iran, hvor Soleimani var fra.
Minst 50 mennesker døde under begravelsen til den mektige generalen Qasem Soleimani i Iran denne uken. Her fra begravelsesfølget i Kerman, sørøst i Iran, hvor Soleimani var fra. (Foto: WANA NEWS AGENCY/Reuters/NTB Scanpix)

Kan ramme Hormuzstredet

Natasha Ezrow tror ikke det kommer flere angrep fra Iran etter dette, med mindre USA reagerer, og får støtte fra kollega.

– Trumps preferanse for å trekke seg ut av Irak og sikre USAs kommersielle interesser, og det at begge sider har avskrekket, tyder på en kontrollert konfrontasjon som ikke vil eskalere i en fullskala krig, sier analytiker Firas Modad, leder for Midtøsten og Nord-Afrika hos analyseselskapet IHS Markit.

Dersom det skulle utvikle seg til en krig, er ikke Modad i tvil om hva iranerne vil gjøre.

– I et krigsscenario vil Iran stenge Hormuzstredet, og sette i verk en større kampanje med væpnede droner, cruisemissiler og ballistiske missilangrep mot amerikanske baser, sier Modad.

Rundt en femtedel av all verdens olje fraktes i tankskip gjennom det strategisk viktige Hormuzstredet i Persiabukten. En militær konflikt i dette området vil derfor gi kraftige utslag på oljeprisen og kunne ryste verdensøkonomien.

Spikeren i kisten?

Donald Trump sa tidligere denne uken at han hadde en liste klar med 52 mål, dersom Iran responderte på likvideringen av Soleimani.

Tallet 52 er ikke tilfeldig, men viser til at 52 amerikanske diplomater ble holdt fanget som gisler etter den islamske revolusjonen i 1979. Før revolusjonen var USA og Iran nære allierte, men gisselaksjonen markerte et dramatisk vendepunkt i forholdet.

Konflikten tilspisset seg i 2018 da USA trakk seg fra atomavtalen og senere gjeninnførte nye sanksjoner mot Iran. Denne uken annonserte iranske myndigheter at de ikke lenger ser seg forpliktet til å overholde forpliktelsene i avtalen.

– Jeg tror ikke det blir noen nye atomforhandlinger under Trump-administrasjonen. De er altfor konservative til det, sier Ezrow.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.