Det irske utenriksdepartementet meldte ved årsskiftet at nesten halvparten av passøknadene i 2018 kom fra britiske statsborgere bosatt i Nord-Irland, som altså er en del av Storbritannia.

– Vi spør ikke hvorfor folk søker, men det er rimelig å anta at brexit er en del av forklaringen, sier Karl Gardner diplomatisk.

Gardner er Irlands ambassadør til Norge, og han tror en del av forklaringen også kan tilskrives at den økonomiske krisen i Irland er over og at det nå er god vekst i landet. I tillegg har digitale løsninger gjort at terskelen for å søke statsborgerskap og pass er senket.

Gardner sier det også har vært en viss vekst i forespørsler etter irske pass her i Norge, uten at det er snakk om noen dramatisk økning. Rundt 1200 irske borgere bor fast i Norge, et antall som har økt jevnt og trutt de siste årene.

I forhold til Norge har Irland liberale krav til statsborgerskap. Alle som er født på øyen Irland, inkludert Nord-Irland, eller har minst én forelder som er det, kvalifiserer.

Det holder også å ha én besteforelder som var irsk statsborger før barnebarnet var født. Irland spør heller ikke om du har andre statsborgerskap, og tillater dermed dobbelt eller multippelt statsborgerskap.

Beklager brexit

Ambassadør Gardner sier Irland beklager at britene går ut av EU, og han håper i det minste at det blir enighet slik at man unngår en «hard brexit» med «no deal», altså at Storbritannia går ut av EU uten en avtale.

Han trekker særlig frem bekymringen i Irland for Langfredagsavtalen fra 1998, fredsavtalen som de siste to tiårene har sikret fred i Nord-Irland. Frykten er at en hard brexit med stengte grenser kan føre til en oppblussing av uro og terror.

– Irland har en stor interesse i fredsavtalen. Selv om det har gått to tiår vil jeg beskrive denne avtalen som skjør, sier Gardner.

Brexitstriden er nå i ferd med å rive i stykker hele det politiske landskapet, inkludert regjeringen og de to statsbærende partiene. Forhandlingsmotparten EU har samtidig vært preget av et nesten bemerkelsesverdig sterkt samhold.

– Solidariteten innad i EU og mellom Brussel og Dublin har vært meget sterk. Det har ikke vært antydning til splittelse, og vi forventer at det fortsetter slik, sier Gardner.

Uansett hvordan brexitprosessen går videre, og om det skulle bli en utsettelse, sier han håpet er at det gode og sterke forholdet mellom Irland og Storbritannia fortsetter.

– Om ikke annet har brexit ført til rekordsterk oppslutning om EU i Irland, sier Gardner, og viser til målinger som viser at rundt 85 prosent av irene støtter EU-medlemskapet.

Forberedt på det verste

Gardner forklarer at irske myndigheter har tatt alle tenkelige forholdsregler for brexit, inkludert en hard brexit.

Nye tollbetjenter er ekspressutdannet, og det er avholdt en rekke workshops og informasjonskampanjer, blant annet for næringslivet. Det er også stilt til rådighet knapt seks milliarder kroner i støtte og lånefasiliteter til irske eksportbedrifter som rammes av brexit.

– Vi satser nå sterkt på diversifisering. Vi må være realistiske og se på nye muligheter utenfor Storbritannia, det tradisjonelt viktigste markedet, sier Gardner.

Han sier spørsmål om toll, helsetjenester, pensjon, studier og reising er blant de problemstillingene myndighetene forsøker å besvare etter beste evne.

Gardner forteller at irske myndigheter også er i ferd med å doble tilstedeværelsen i utlandet i form av ambassader, konsulater, eksportkontorer, turistkontorer og andre offentlige instanser. Det er motsatt strategi som den norske utenrikstjenesten som konsoliderer og legger ned mange mindre utestasjoner.

Fredag legger den irske regjeringen frem en konkret handlingsplan i tilfelle en «no deal brexit».

Ambassadøren ser ikke bort fra at Irland på enkelte områder kan tjene på brexit, ved at enkelte selskaper flytter virksomhet fra Storbritannia til Irland. Men at dette neppe veier opp for de negative følgene av brexit.

– Det vil helt sikkert åpne seg noen muligheter. Men næringslivet vil ha stabilitet, og brexit er negativt for alle, sier Gardner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Rockestjerne og milliardær krangler om Live aid-konsert
Eks-Pink Floyd-stjerne Roger Waters går kraftig ut mot milliardær Richard Bransons støttekonsert.
01:34 Min
Publisert: