Cottarelli (64) ble spurt om å danne regjering for å stabilisere økonomien og gjenopprette tilliten i markedene.

Det skjedde etter at president Sergio Mattarella satte foten ned for en koalisjon mellom de to EU-skeptiske partiene Femstjernersbevegelsen og Ligaen, med jusprofessoren Giuseppe Conte som statsminister. Presidenten fikk nok da de to populistpartiene ville ha Paolo Savona, en 81-åring som vil melde Italia ut av eurosamarbeidet, som finansminister.

Cottarelli aksepterte på kort varsel oppdraget, med følgende korte kunngjøring, ifølge Financial Times:

– Den italienske økonomien vokser fortsatt, og de offentlige finansene er under kontroll. Dialogen med EU for å forsvare våre interesser er overordnet, og vi har mye å gå på, men det må være konstruktivt.

Lettelse og frykt

Økonomer og analytikere har reagert med frykt og avsky på populistkoalisjonens regjeringsprogram. Ekspertene fikk ikke regnestykket til å gå opp med lavere skatt og økt velferd, i et land som allerede drukner i gjeld og som står foran enorme strukturelle reformer, spesielt i banksektoren.

Markedene i Italia og Europa var mandag morgen derfor preget av lettelse over det populistiske regjeringsprosjektet falt. Milano-børsen steg, de italienske statsrentene falt og euroen styrket seg.

– Ved første blikk var dette en lettelse, fordi Savona kunne som finansminister blitt en eldre versjon av den greske fiaskoen Yanis Varoufakis, sier Holger Schmieding, sjeføkonom i Berenberg Bank i London.

Han viser til at flamboyante Varoufakis på et halvt år som finansminister i 2015 holdt på å kjøre gjeldsforhandlingene mellom Hellas og EU fullstendig på grunn, før en folkeavstemning tvang ham til å gå av.

Men det tok ikke lang tid før frykten igjen tok fart på markedene, med utsikter om et snarlig nyvalg som kan styrke populistpartienes oppslutning ytterligere.

Hurtigutnevnelsen av Cottarelli mandag formiddag bidro til en viss vederkvegelse, og la en demper på den verste frykten.

– Italia er ikke ukjent med teknokratregjeringer. Men det er klart at det er vanskelig å drive demokratiutvikling med slike ekspertdrevne regjeringer, sier Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Meget usikker fremtid

Både Schmieding og Sverdrup understreker at selv om Italia kan fremstå som politisk kaotisk, har systemet innebygget mekanismer for å unngå maktmisbruk og kaos.

– Dette viser at de politiske kontrollmekanismene og maktfordelingsprinsippet i Italia virker. Presidenten og grunnloven har sikkerhetsmekanismer mot potensielle katastrofale politiske beslutninger, sier Schmieding.

President Mattarella gjorde søndag klart at han ikke kunne godkjenne Savona som finansminister, fordi det ville sette Italias EU-medlemskap i fare. Presidenten understreket at det ikke lå under den nye regjeringens mandat å sette dette medlemskapet i spill.

Femstjernersbevegelsen og Ligaen raser nå mot president Mattarella, som de beskylder for maktmisbruk. Men de færreste tror at truslene fra Femstjernersbevegelsen om riksrett mot presidenten er mer enn varm luft og frustrasjon, «uten substans», ifølge Schmieding.

– Italias politiske system har også sterke utslag av kontinuitet. Ingen strukturelle forhold er nå endret, sier Sverdrup.

Han sier Italia nå trenger en regjering som fører en meget langsiktig politikk, som kan styre landet og betale gjelden sin.

Akkurat nå er det lite som tyder på at det vil skje. Meningsmålinger viser at populistkoalisjonen Femstjernersbevegelsen/Ligaen har økt siden valget. Et nyvalg til høsten eller tidlig neste år kan derfor ende med samme resultat, og nye konfrontasjoner mellom presidenten og nasjonalforsamlingen.

– Konfrontasjonen mellom Mattarella og lederne for Femstjernersbevegelsen og Ligaen har kastet Italia ut i en institusjonell krise med et usikkert utfall, sier Schmieding.

Han frykter at dette kan bidra til å øke EU- og euroskepsisen både i de to partiene og hos velgerne.

– Hvis vi skal tro meningsmålingene, vil ikke et nyvalg løse noen ting. Men italiensk politikk beveger seg ikke i en rett linje, og overraskende ting kan skje igjen, sier Schmieding.(Vilkår)

Hva i alle dager er GDPR?
-Jeg vil ha annonser fra det jeg synes er kjekt å se på, ikke fra absolutt alt jeg er innom, sier Helene Ringen Nilssen
02:30
Publisert: