Hvem som blir Italias nye statsminister etter søndagens valg avhenger av hvilket parti eller koalisjon som ender opp med flertall.
Disse kan lede Italia de neste fem årene:
- Matteo Salvini (44), partileder i det ytterliggående høyrepartiet Lega Nord.
- Antonio Tajani (64) fra eksstatsminister Silvio Berlusconis høyreparti Forza Italia. Tajani er president i Europaparlamentet.
- Luigi Di Maio (31) fra den populistiske Femstjernersbevegelsen. Han blir i så fall landets yngste statsminister.
- Paolo Gentiloni (63), dagens statsminister fra det sentrum-venstre-orienterte partiet PD, Det demokratiske partiet.
Høyrepartiene Forza Italia, Lega Nord og Italias brødre ligger an til å bli den største koalisjonen på målingene.
– Berlusconi kan ikke bli statsminister nå, men vil definitivt være sjefen i koalisjonen. Av erfaring vet vi også at målingene underestimerer stemmene til Forza Italia, sier Gianfranco Baldini, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bologna, til DN.
Comeback
Silvio Berlusconi (81) kan ikke selv stille som statsministerkandidat på grunn av en skattedom, men er klarert fra 2019.
Det er liten tvil om at det er Berlusconi som styrer showet i Forza Italia og koalisjonen som kan ende opp med å styre Italia de neste fem årene.
Koalisjonen var i utgangspunktet enige om at partileder Matteo Salvini i Lega Nord skulle være statsministerkandidat, men nylig har Berlusconi pekt seg ut Antonio Tajani som sin favoritt.
Matteo Salvini fronter et innvandringsfiendtlig og nasjonalistisk parti fra Nord-Italia. Han har blant annet foreslått å deportere asylsøkere fra afrikanske land. Salvini er svært skeptisk til eurosamarbeidet og omtaler konsekvent innvandringen til Italia som en «invasjon.»
Tajani er en av Berlusconis nærmeste støttespillere og en av grunnleggerne av Forza Italia. Han jobbet en periode som Berlusconis talsperson og før det som journalist. Han omtales som «godt likt» og «lojal» av kolleger i Brussel og Strasbourg, ifølge Deutsche Welle.
Luigi Di Maio fra Femstjernersbevegelsen, Movimento 5 Stelle, har seilt opp som statsministerkandidat etter at han i 2013 ble nestleder i underhuset i den italienske nasjonalforsamlingen i en alder av 26 år.
Før han gikk inn i politikken, studerte han ingeniørfag og senere jus. Di Maio har foreslått at alle italienere blir sikret en minstelønn, også kalt borgerlønn.
Dersom ingen av partiene eller koalisjonene får et styringsdyktig flertall, kan Paolo Gentiloni bli sittende som statsminister frem til et nytt valg. Det demokratiske partiet (PD) kan også gjøre det bedre i valget enn på målingene, men få tror at de klarer å beholde makten.
Gentiloni var utenriksminister under sin forgjenger, Matteo Renzi, som han har nære bånd til. Før han gikk inn i politikken på venstresiden, jobbet han som journalist.
Frykter økonomisk tilbakegang
Den skjøre økonomien i Italia har vært et brennhett tema i valgkampen, sammen med innvandring.
«Urealistisk» og «svært kostbart.» Det er ekspertenes dom over de økonomiske valgløftene til italienske politikere dagen før valget på ny nasjonalforsamling.
– Alle de politiske partiene kommer med mer eller mindre urealistiske partiprogrammer. Det betyr at det er sannsynlig at Italia får større problemer med statsgjelden, sier Baldini.
Italia statsgjeld er blant de høyeste i Europa og veksten i økonomien er på et lavt nivå, tross bedring det siste året. Ledigheten blant unge under 24 år er skyhøye 31,5 prosent og over 11 prosent for befolkningen som helhet.
Økt risikopremie
Ett av forslagene som kan smerte for staten, er skrotingen av pensjonsreformen.
Lega Nord foreslår å fjerne pensjonsreformen fra 2012 etter Italias tidligere statsminister og teknokrat, Mario Monti.
Det kan koste den italienske staten rundt 140 milliarder euro i 2020, dersom italienerne går tidligere ut i pensjon enn i dag, ifølge Bloomberg.
Lega Nord og Forza Italias forslag om flat skatt på mellom 15 og 23 prosent og null skatt for dem som tjener aller minst, vekker også bekymring hos økonomene.
– Hvis dette settes ut i live, vil risikopremien på italienske statsobligasjoner øke og bedringen av den italienske økonomien trolig være over, sier direktør Clemens Fuest i det tyske økonomiske instituttet IFO.
PD har blant annet foreslått minstelønn, reduksjon av selskapsskatten til 22 prosent og mer i pensjon.
– Sentrum-venstre-siden har det mest fornuftige programmet, men selv denne koalisjonen har gitt altfor mange løfter, sier professor Roberto D’Alimonte ved School of European Political Economy (LUISS) i Roma.
Snø gir valgtrøbbel
En ny usikkerhetsfaktor må også tas med i beregningen foran søndagens valg, ifølge professor Baldini.
– Beklager å måtte ta opp dette, men nå avhenger også valgets utfall av været. Dere i Norge er sikkert vant til snøvær, men det er ikke vi. Snøen som kommer nå, kan skape problemer for PD som har flest eldre velgere, sier Baldini.
Det største partiet på målingene er populistiske Femstjernersbevegelsen. Men selv om Femstjernersbevegelsen ifølge målingene blir det største partiet, er det langt fra sikkert at de vil stikke av med statsministerposten.
Årsaken er at bevegelsen har sagt de ikke vil regjere med andre partier, og neppe vil få et styringsdyktig flertall alene.
Et sannsynlig utfall er et såkalt vippeparlament, der ingen får flertall. Det kan også tenkes at det blir utlyst nyvalg innen seks måneder, dersom ingen får flertall og partiene ikke kommer til enighet.(Vilkår)
