Italia har vært i politisk limbo etter at ingen parti eller koalisjon gikk seirende ut av valget 4. mars i år.
Etter måneder med forhandlinger, ble det før helgen klart at Femstjernersbevegelsen (M5S) og Ligaen (Lega) har kommet til enighet om en felles regjeringsplattform.
Mandag nominerte partiene jusprofessoren Giuseppe Conte som landets nye statsminister.
Samme dag advarte kredittratingselskapet Fitch om at koalisjonen utgjør en risikofaktor for kredittverdigheten til Italia. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener det er god grunn til bekymring.
– Skal vi tro på det som står i regjeringsprogrammet, er dette ganske alvorlig. Det er snakk om store skattekutt, kutt i pensjonsalder, ikke momsøkning og en slags sosialforsikring, som kan være minstelønn til alle, sier Andreassen.
Han understreker at en slik politikk vil medføre skyhøye kostnader i et land med en statsgjeld som allerede er på 130 prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp).
– Det partiene nå sier om økonomisk politikk og finanspolitikk er nær sagt helt ubegripelig, sier sjeføkonomen.
– Markant reaksjon
Renteforskjellen mellom italienske og tyske statsobligasjoner har økt med om lag 70 basispunkter de siste ukene, med en oppgang på rundt 20 basispunkter de siste dagene.
– Det er en markant reaksjon, som helt klart er knyttet til den politiske situasjonen, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Partiene M5S og Lega omtales begge som sterkt populistiske og EU-kritiske, men står samtidig langt fra hverandre ideologisk. Lega plasseres gjerne på ytterliggående høyrefløy.
– Det italienske finansmarkedet har surnet betydelig etter at populistpartiene vant valget, påpeker makroøkonom Ole A. Kjennerud i DNB Markets i sin morgenrapport tirsdag.
Han viser til at renten på statsobligasjoner med ti års løpetid tirsdag steg med drøye 16 basispunkter til 2,39 prosent. Renteforskjellen mot tyske statsobligasjoner er nå oppe i 187 basispunkter – det høyeste på nesten ett år, ifølge Kjennerud.
Markedsreaksjonen er til en viss grad knyttet til at usikkerheten rundt euroens fremtid igjen er på agendaen, påpeker Hov i Handelsbanken Capital Markets.
– Men partiene har tonet litt ned sine uttalelser. Uroen er kanskje mer knyttet til finanspolitikken i Italia, sier han.
– Nå snakker partiene om en ganske ekspansiv finanspolitikk, med både økning i offentlige utgifter og skattekutt. Det vil øke gjeldsgraden ytterligere, sier Hov.
Finanspolitikken
Det er ventet at president Sergio Mattarella i løpet av tirsdagen vil ta stilling til om Conte blir landets nye statsminister.
– Conte er ingen politiker og hittil helt ukjent. Han er advokat og professor. Det at en slik person velges, er neppe et styrkesignal. Mye vil avhenge av hvilke andre som blir sittende i regjeringen, sier sjeføkonom Andreassen og fortsetter:
– Nå er det slik at Italia er et merkelig styrt land og det er mange bremsemekanismer som er lagt inn i systemet, blant annet at presidenten kan si nei til mange ting. Det er også mange motsetninger mellom de to partiene, så vi vet ikke hva de får gjort til slutt. Men det er uten tvil urovekkende at det er disse som ble enige, og at de har gått ut med disse tiltakene som egentlig er umulige å gjennomføre, sier han.
Mandag falt det italienske aksjemarkedet 1,5 prosent, med en spesiell nedgang for bankaksjer.(Vilkår)
