Italia har vært i politisk limbo etter at ingen parti eller koalisjon gikk seirende ut av valget 4. mars.
Etter måneder med forhandlinger, ble det før helgen klart at Femstjernersbevegelsen (M5S) og Ligaen (Lega) har kommet til enighet om en felles regjeringsplattform.
Politisk novise
Giuseppe Conte, mannen som er utpekt til å lede Italias 43. regjering siden etableringen av republikken i 1946, står ifølge ekspertene foran en nærmest umulig oppgave.
Conte, på norsk «greve», la ut dette sitatet fra John F. Kennedy på sosiale medier i helgen:
«Hver prestasjon starter med en beslutning om å prøve».
Det ble tolket som et tydelig signal fra den 53-årige jusprofessoren om at han vil forsøke å bygge bro mellom populistene i Femstjernersalliansen og høyrepopulistene i Ligaen, og lede en helt ny regjeringskonstellasjon i Italia.
Conte har tidligere sagt at han har «hjertet til venstre», men at ideologiske modeller som høyre-venstre-aksen ikke lenger er tilstrekkelig for å forstå skillelinjene i politikken.
– Det er viktigere å vurdere politikken på grunnlag av hvor man står i saker om fundamentale rettigheter og frihet, og deres evne til å skissere nyttige plattformer for borgerne, sier Conte, ifølge Financial Times.
«Helt ubegripelig»
Ekspertene ser med forferdelse på den nye regjeringens økonomiske politikk, i hvert fall hvis man legger partienes politiske programmer til grunn.
– Enhver regjering, uansett statsminister, som skal styre på grunnlag av koalisjonens regjeringsplattform, drar med seg Italia på et selvmordsoppdrag, sier Florian Hense, europaøkonom i Berenberg Bank i London.
Det er et synspunkt som deles av ekspertisen her hjemme.
– Det partiene nå sier om økonomisk politikk og finanspolitikk er nær sagt helt ubegripelig, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
Han mener det er god grunn til bekymring.
– Skal vi tro på det som står i regjeringsprogrammet, er dette ganske alvorlig. Det er snakk om store skattekutt, kutt i pensjonsalder, ikke momsøkning og en slags sosialforsikring, som kan være minstelønn til alle, sier Andreassen.
Han understreker at en slik politikk vil medføre skyhøye kostnader i et land med en statsgjeld som allerede er på 130 prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp). Beregninger viser at koalisjonens regjeringsplattform til sammen vil koste 100 milliarder euro i året ekstra, noe som tilsvarer seks prosent av landets bruttonasjonalprodukt (bnp).
Frykt og avsky i markedet
Mandag advarte da også kredittratingselskapet Fitch om at koalisjonen utgjør en risikofaktor for kredittverdigheten til Italia.
Renteforskjellen mellom italienske og tyske statsobligasjoner har økt med rundt 70 basispunkter de siste ukene, med en oppgang på rundt 20 basispunkter de siste dagene.
– Det er en markant reaksjon, som helt klart er knyttet til den politiske situasjonen, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Milano-børsen har også falt betydelig de siste dagene etter som den nye regjeringsplattformen har materialisert seg. Men tirsdag flatet nedgangen ut, og mange kjøpere kom tilbake, muligens for å ta gevinst.
Halvreformert land
Hense i London påpeker at Italia ikke har råd til økonomiske eksperimenter, spesielt siden statsfinansene allerede hviler på leirgrunn.
– Det viktigste er at den langsiktige risikoen er enorm. Italia er fortsatt bare halvreformert økonomisk, sier Hense.
Han peker blant annet på den sårbare banksektoren, og viser til at et land som Spania som tok mange av de smertefulle, men nødvendige, reformene etter finanskrisen som Italia bare har skjøvet foran seg.
Hense sier den nye regjeringsplattformen ikke bare betyr at reformene stanser, men at de reverseres. Han advarer mot en krise på linje med Hellas i 2015, og at dette kan ende med en ny eurokrise der den tredje største euroøkonomien blir kastet ut av valutasamarbeidet.
– I likhet med Hellas vil Italia da sannsynligvis velge smertefulle reformer fremfor kaos. Men det blir mye støy, og jeg ser heller ikke bort fra at populistene i Roma vil gå imot all økonomisk logikk og forlate euroen, sier Hense.
Tar ingenting for gitt
Men Hense mener det ennå ikke er helt gitt hverken at Conte blir statsminister, eller at regjeringskoalisjonens økonomiske plattform gjennomføres. Han viser blant annet til grunnlovsdomstolen som kan komme inn i bildet hvis de økonomiske rammene sprenges, og at EU også vil ha et ord med i laget.
– Det er også et spørsmål om koalisjonen med disse partnerne vil overleve, sier Hense.
Lorenzo Codogno, tidligere sjeføkonom i Finansministeriet i Italia – nå gjesteforeleser på LSE i London – mener president Sergio Mattarella sitter med nøkkelen, i hvert fall på kort sikt.
– Dette er en veldig uvanlig situasjon. Mest sannsynlig vil Mattarella gi grønt lys til ham. Det som taler imot, er Contes mangel på politiske erfaring og tilknytning. I så tilfelle vil Mattarella presse partiene til å velge en kandidat fra én av partiledelsene, mest sannsynlig til Femstjernersbevegelsen, sier Codogno.
Da DN møtte professoren i Milano noen dager etter valget i mars, trodde han aller mest på en koalisjon mellom Femstjernersbevegelsen og Det demokratiske partiet (PD).
– En koalisjon mellom Femstjernersbevegelsen og La Lega virket usannsynlig før valget. Nå er det egentlig det eneste alternativet før nyvalg, sier han.(Vilkår)
