– Jeg er meget bekymret, sier gjesteforeleser på LSE og tidligere sjeføkonom i Finansministeriet i Italia, Lorenzo Codogno.

Det er formiddag i Milano. Byen er Italias sentrum for næringsliv og handel. Her ligger børsen og en rekke hovedkontorer. Professor Codogno er bosatt i London, men er ofte i hjemlandet. Da han ankom denne uken, var det til et land med en svært usikker politisk fremtid.

I helgen ble det holdt valg til ny nasjonalforsamling. Selv om alle stemmene fortsatt ikke er talt opp, er bildet klart. Ingen parti eller koalisjon fikk nok stemmer til å danne regjering, og i tiden fremover må det bygges allianser.

Forhandlingene starter for alvor når parlamentet åpner igjen 23. mars. Codogno peker på gateskiltet bak seg, som viser de ulike kjøreretningene.

– Akkurat slik er det: Italia står ved et veiskille og det er helt åpent hvilken retning dette vil ta. Vi står midt i et politisk jordskjelv. Dette er en forferdelig situasjon, sier han.

«Veldig uvanlig»

Det italienske folket ønsket forandring. En sentrum-venstre-orientert regjering, med Det demokratiske partiet (PD) i spissen, mister makten. Partiene som fikk flest stemmer omtales som sterkt populistiske.

– Det eneste som er sikkert nå, er at populistene vil bli med å styre. Dette er en veldig uvanlig situasjon, sier Codogno.

Femstjernersbevegelsen er nå landets største enkeltparti.

Samlet var det Høyre-koalisjonen av Forza Italia, La Lega og Fratelli d’Italia, sammen med Noi con l’Italia, som fikk flest stemmer. La Lega er størst blant dem.

Til sammen fikk Femstjernersbevegelsen og La Lega over halvparten av stemmene. Partienes statsministerkandidater, Luigi Di Maio (31) og Matteo Salvini (44), har begge erklært seg som vinnere av valget.

– Avhengig av allianser, kan det gå mot både høyre og venstre. Først når vi har en regjering på plass, kan vi si mer om fremtiden til Italia, sier førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff ved Universitetet i Oslo.

Viktige stillinger

Førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff ved Universitetet i Oslo.
Førsteamanuensis Elisabetta Cassina Wolff ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Valget bestemmer hvor mange plasser i senatet og deputertkammeret (underhuset) de ulike partiene får. Senatet består av 315 medlemmer, deputertkammeret av 630 representanter.

Når parlamentet åpner igjen 23. mars, skal først lederne til de to kamrene utnevnes ved flertall. Disse utgjør, sammen med presidenten, de høyeste stillingene i republikken. Alle de største partiene har sine kandidater.

– Hvem som velges til disse stillingene, blir veldig interessant. Det vil gi oss en indikasjon om veien videre, sier Wolff.

Deretter er det president Sergio Mattarella​ som har det øverste ansvaret for å føre partene sammen, slik at det kan dannes en ny regjering.

– Presidentens rolle er vanligvis ikke stor i Italia, men i akkurat denne situasjonen er han selve nøkkelen, sier professor Codogno.

Fire alternativer

Han skisserer opp fire alternativer, i den rekkefølgen han mener er mest sannsynlig.

1. En sentrum-høyre koalisjon. Codogno tror presidenten vil starte med dette alternativet, bare for å demonstrere at det ikke vil lykkes. Dette fordi Femstjernersbevegelsen neppe vil gi nødvendig støtte, mener han.

2. Femstjernersbevegelsen inngår en allianse. Professoren tror dette vil være med enten a) Det demokratiske partiet (PD) eller b) La Lega.

3. En storkoalisjon får regjere midlertidig. I dette alternativet vil det bli oppnevnt en ekstern og nøytral person som får det nødvendige flertallet til å danne en slik regjering.

4. Det blir utlyst nyvalg. Codogno tror aller mest på en koalisjon mellom Femstjernersbevegelsen og PD.

– Femstjernersbevegelsen har et program som ligger nærmest La Legas, men politisk kan det være vanskelig for dem å samarbeide. La Lega er tross alt ytterliggående høyre, sier han.

– De som bor her, og midt i Milano, får ikke kjenne problemene på kroppen, sier professor og kommunikasjonsrådgiver Gianluca Giansante i Roma.
– De som bor her, og midt i Milano, får ikke kjenne problemene på kroppen, sier professor og kommunikasjonsrådgiver Gianluca Giansante i Roma. (Foto: Gunnar Lier)

Professoren mener det uansett vil ta tid før brikkene er på plass.

– Det er fort blitt juni før vi har en løsning. Det betyr at vi står overfor en lang periode med politisk uvisshet, sier professoren.

Både han og Wolff i Oslo understreker at det skal veldig mye til før det blir utlyst nyvalg. Det er ikke satt noen frister.

«Ansett som nye»

La Lega vil innføre flat skatt på 15 prosent, lavere pensjonsalder og massedeportasjon av migranter. Partiet plasseres på ytre høyrefløy.

Femstjernersbevegelsen har lovet en minimumslønn på 780 euro i måneden, også omtalt som en form for borgerlønn, og har vært opptatt av klimaspørsmål.

Både lederen av Femstjernersbevegelsen, Luigi di Maio ...
Både lederen av Femstjernersbevegelsen, Luigi di Maio ... (Foto: Gunnar Lier)
... og La Lega-leder Matteo Salvini har utropt seg selv til valgets vinnere.
... og La Lega-leder Matteo Salvini har utropt seg selv til valgets vinnere. (Foto: ANDREAS SOLARO/AFP/NTB Scanpix)

Begge partiene har fremstått som svært EU-kritiske. De har rettet mye av skylden på landets problemer på eurosamarbeidet.

I Roma, Italias hovedstad og politiske vugge, er Gianluca Giansante professor ved Luiss-universitetet og partner i kommunikasjonsbyrået Comin & Partners. Han mener det er et klart likhetstrekk mellom valgvinnerne.

– For det første er dette partier som blir ansett som nye. Statsministerkandidatene har også brukt et klart språk og snakket om folks problemer. Dette handler blant annet om immigrasjon, transport og økonomi, sier Giansante.

Kontoret hans ligger i bydelen Monti, midt i hjertet av Roma. På møterommet er det minst tre meter under taket og møysommelig innredet. Professoren ser av vinduet.

– De som bor her, og midt i Milano, får ikke kjenne problemene på kroppen. De er en superoverklasse som bare blir rikere og rikere. Det er resten av befolkningen som ønsker endring, sier han.

Arbeidsledigheten i Italia er på rundt 11 prosent. Blant jobbsøkere under 24 år, er rundt én av tre uten arbeid. Samtidig er statsgjelden skyhøy og hundretusener immigranter ankommer landet årlig.

– Stoler folket på politikernes løfter?

– Jeg tror ikke folk stemte på Femstjernersbevegelsen fordi de trodde de skulle få borgerlønn, men de fordi de hadde tiltro til at partiet ville føre en god politikk for dem. Mange ville nok bare prøve noe nytt. Dette handler like mye om nederlaget til de etablerte som seieren til de nye partiene, svarer Giansante.

Avviser endringer

Italias økonomi, målt i bruttonasjonalprodukt, vokste med 1,6 prosent i fjor. I eurosonen samlet var veksten på 2,5 prosent i fjor.

Wolff ved Universitetet i Oslo tror ikke at Italia vil endre kursen radikalt etter helgens valg.

– Jeg kan ikke se at de nødvendige reformene de siste fem årene, som pensjonsreformen, blir reversert. Alle skjønner at disse reformene er nødvendige for Italias overlevelse, sier hun.

I Milano understreker Codogno at den svake veksten er Italias største problem akkurat nå. Han viser også til det faktum at økonomien er nesten seks prosent mindre enn før finanskrisen i 2008.

– Før krisen var arbeidsledigheten nede i fem prosent. Folk kjenner ikke noen fremgang på kroppen. Så skylder de på EU, og mener dette har sammenheng med båndene til Brussel. Men det er «nonsens», sier han.

Finansuroen ga seg

Professoren har i en rekke kronikker i finansavisen «Il sole 24 ore» skrevet kritisk om populistenes EU-skepsis og han har hamret løs på partiledernes snakk om å innføre en parallellvaluta til euroen. Et såkalt italexit fra eurosonen tror han riktignok er langt unna.

– Det skjer bare ikke, sier Codogno.

I Milano denne formiddagen går dagliglivet sin vante gang. Byen er også «motemekka», og velkledde innbyggere haster forbi, trolig på vei tilbake på jobb etter en lunsjpause.

Markedene reagerte unisont negativt på de italienske valgresultatene, men dette stabiliserte seg raskt.

– Finansmarkedene frykter først og fremst italexit, men aktørene er nok blitt overbevist om at dette ikke skal skje. Det er heller ikke noe underliggende i italiensk økonomi som tilsier at det akkurat nå skal komme en krise, sier Codogno.(Vilkår)

Her er Audis første elbil
Audi lettet på sløret for å vise frem sin første elbil i drøye 10 minutter på bilmessen i Genève.
00:35
Publisert: