1. juledag i 2015 begikk den 24 år gammel kvinnen Matsuri Takahashi selvmord. Hun hadde jobbet over 100 timer overtid i måneden i lang tid for Dentsu – Japans største reklamebyrå.

«Jeg er helt utmattet og føler jeg kan dø når som helst», skrev hun i en melding på sosiale medier klokken fire på natten kort tid før hun døde.

– Den japanske virkeligheten

Japan har en mannsdominert arbeidskultur der de ansatte kommer på jobb før sjefen og ikke forlater kontorlokalene før langt på kveld. Hennes mor har ledet en kampanje for å få endret denne arbeidskulturen.

«Dette er den japanske virkeligheten. Min datter døde på grunn av dette. Jeg håper at ingen må bøte med livet eller risikere helsen på grunn av overarbeid igjen», sa hennes mor, Yukimi Takahashi, da det japanske overhuset godkjente endringer i arbeidsmiljøloven på fredag.

– Det er nødvendig med endringer i arbeidsmiljøloven for å sikre ansatte mer fleksibilitet – om det er å ta mer fri for å ta seg av barn og foreldre eller endringer av livsstil. Dette er også positivt for den japanske økonomien, sa statsminister Shinzo Abe.

I den nye arbeidsmiljøloven kan ansatte jobbe maksimalt 100 timer i måneden overtid og totalt 720 timer overtid i året. Det er en rekke unntak i profesjonelle yrker, blant annet finansanalytikere, hvor ansatte har en årslønn på over 10,7 millioner yen, tilsvarende 750.000 kroner.

En undersøkelse fra 2015 gjort blant 10.000 japanske selskaper, viste at det var vanlig med over 80 timer overtid i måneden hos over en femtedel av selskapene.

Åpner grensene

Dette er den første større arbeidsmiljøreformen i Japan på 70 år, men det er skepsis til om dette er nok til å skape endringer. Japan er splittet i om dette vil føre til mindre overtid eller om det vil føre til at overtiden ikke blir innrapportert.

– Dette betyr at dette ikke blir identifisert som karōshi, noe som kan føre til at karōshi-dødsfall kun faller i statistikkene, sa opposisjonspolitiker Makoto Hamaguchi under debatten.

Karōshi er et japansk ord som betyr «død av overanstrengelse» og som brukes om plutselig død i arbeidslivet. Hovedårsakene til karōshi-dødsfall er hjerteinfarkt og hjerneslag fremkalt av stress. Det første kjente tilfellet av karōshi ble rapportert i 1969.

Selv om japanerne er kjent for å jobbe mye, er det mye byråkrati og lav effektivitet på mange arbeidsplasser. Det er også en fryktkultur, der yngre arbeidere ikke tør å gå hjem fra jobb før sjefen. Å jobbe overtid uten betaling er helt vanlig.

En gjennomsnittlig japansk arbeider tar ferie under ti dager i året. Arbeidsledigheten falt i mai til 2,2 prosent – den laveste på 26 år. Det er 160 ledige stillinger for hver 100. arbeidssøkere. Dette er det høyeste nivået siden 1974.

Japan er det industrilandet med lavest immigrasjon. Antall japanere i arbeidsfør alder faller kraftig og det fødes for få barn. I midten av juni ga regjeringen klarsignal til å utstede en halv million arbeidstillatelser for utlendinger uten spesialkompetanse.

– Dette er en dramatisk endring i innvandringspolitikken og er absolutt verdsatt, sier professor Eriko Suzuki ved Kokushikan University, som er spesialist i innvandringsspørsmål, til South China Morning Post.(Vilkår)

Slik sparer du til pensjon
Anders Skar i Nordnet forteller hvordan aksjer kan hjelpe på pensjonssparingen.
01:03
Publisert: