Den japanske økonomien har overrasket positivt i år. Prognosene fra internasjonale finansinstitusjoner om at verdens tredje største økonomi skulle havne i nok en resesjon har ikke slått til. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen har steget med 30 prosent i år – dobbelt så mye som S&P 500-indeksen.
Ti år med sjokkterapi
Den japanske sentralbanken avholder et av de viktigste rentemøtene på flere år denne uken. Sentralbanksjef Kazuo Ueda begynner å bli husvarm – snart seks måneder etter han overraskende overtok etter Haruhiko Kuroda.
Forgjengeren introduserte hva han selv karakteriserte «sjokkterapi» for den japanske økonomien i 2013.
Det har vært negativ styringsrente i Japan siden 2016. Bank of Japan har kontrollert rentekurven i syv år ved å holde avkastningen på tiårige statsobligasjoner innenfor et definert nivå. Denne ble oppjustert fra 0,25 prosent til 0,5 prosent ved slutten av 2023, og til én prosent i sommer.
Nå ligger avkastningen på 0,75 prosent – det høyeste nivået siden 2014. Sentralbanksjef Ueda er i ferd med å tilrettelegge for den første renteøkningen i Japan siden 2007, da finanskrisen rammet. I en kort periode var renten på 0,5 prosent. Det er 30 år siden den var på over to prosent.
– Vi venter at sentralbanken vil heve styringsrenten fra minus 0,1 prosent til 0,1 prosent i januar, sier leder for Asia-analyser hos Capital Economics, Marcel Thieliant, i en ny rapport.
Capital Economics er ikke alene om å ha oppjustert renteforventningene. Halvparten av nesten 50 analytikere og makroøkonomer som følger Japan tett mener dette vil skje før neste sommer, ifølge Bloomberg. En måned tidligere var denne andelen på 31 prosent.
Ni prosent mener en renteøkning vil komme i januar.
– For risikabelt
Thieliant tror ikke sentralbanken tør å ta sjansen på å fjerne avkastningsmålet samtidig med renteøkningen.
– Det er for risikabelt. Det er verdt å merke seg at da sentralbanken økte renten før den globale finanskrisen, var avkastningen på tiårige statsobligasjoner på rundt ro prosent. Vi tror den vil utsette avslutningen av oppkjøpsprogrammet til midten av 2024, sier Thieliant.
Bank of Japan har satt et inflasjonsmål på to prosent. Dette er blitt innfridd de siste 16 månedene. Ueda bekrefter i et intervju med avisen Yomiuri Shunbun at perioden med negative renter kan ta slutt når inflasjonsmålet er innen rekkevidde.
– Dersom vi anser at Japan kan nå inflasjonsmålet selv etter å ha avsluttet negative renter, vil vi gjøre det. Vi er mer avhengig av data, sier Ueda til avisen.
Lavere enn pandemien
Finansinstitusjonen ANZ mener å se et skifte i uttalelsene fra Ueda, men venter ingen endringer denne uken.
– Det er sannsynlig at de vil fjerne formuleringen om at den vil handle raskt med ytterligere lettelser hvis de ser det nødvendig. Sentralbanksjef Ueda har påpekt at pengepolitikken vil være mer følsom for data og statistikker. Det er en endring fra den tidligere politikken med å være på etterskudd (behind-the-curve), sier senior internasjonal makroøkonom Tom Kenny i en ny rapport.
ANZs inflasjonsestimater for Japan gjør at finansinstitusjonen ikke tror at sentralbanken vil gå vekk fra den negative rentepolitikken i «overskuelig fremtid».
– Vi venter at prisveksten vil avta, da etterspørselen ikke er sterk nok til å opprettholde prispresset. Verdiskapingen har fortsatt ikke nådd nivåene før pandemien, påpeker Kenny.
Globale konsekvenser
Den japanske sentralbanken har kjøpt statspapirer for nesten 500.000 milliarder yen (36.500 milliarder kroner) siden de kvantitative lettelsene ble innført i 2013. Når den japanske sentralbanken foretar endringer, vil dette ha enorme konsekvenser for finansmarkedene over hele verden.
Japanske investorer har investert i statspapirer, gjeld og aksjer i markeder over hele verden, hvor det har vært høyere renter enn i Japan. Australia, New Zealand og Nederland blir sett på som spesielt sårbare, ifølge Bloomberg.
Japanske investorer har kuttet beholdningene av amerikanske statspapirer det siste året.
– Hvis du er en japansk investor som har kjøpt obligasjoner i amerikanske dollar, er den største risikoen at yen kan styrke seg og dollaren svekkes. Det reduserer verdien i japanske yen, sier seniorforsker Brad Setser ved Council of Foreign Relations til Marketplace.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.