Europakommisjonen la frem en rapport tidligere i år som viser at hydrogen kan dekke en fjerdedel av verdens totale energietterspørsel i 2050 – året hvor målet er å nå klimanøytralitet.
Japan har kommet frem til samme konklusjoner og vil la hydrogen bli spydspissen – og skape økonomisk vekst og godt betalte arbeidsplasser i et land hvor befolkningen faller.
Vil la Japan ta ledelsen
Noe av det første Japans statsminister Yoshihide Suga gjorde da han overtok fra forgjengeren i høst, var sette et mål om å nå klimanøytralitet i 2050. Nå begynner detaljene å falle på plass.
Den japanske regjeringen vil stille med 2000 milliarder yen (170 milliarder kroner) i støtte til hydrogenprosjekter. I tillegg kommer betydelige skattekutt for selskaper som investerer i forskning, utvikling, infrastruktur og produksjon.
Målet er å øke produksjonen av energi fra hydrogen til tilsvarende 30 atomreaktorer innen 2030. Kostnadene skal reduseres kraftig og målet er at hydrogen skal bli like kostnadseffektivt som flytende gass.
88 av Japans største industriselskaper, handelshus og finansinstitusjoner har gått sammen og etablerte denne uken en interesseorganisasjon som skal koordinere hydrogensatsingen opp mot regjeringens planer.
– Det viktigste er å se på hydrogen som en ny energikilde. Vi må også akselerere gjennomføringen av dette i Japan. På den måten kan vi både nå klimautslippsmålene, men også la Japan ta ledelsen i verden innenfor dette området, sa statsråd Hiroshi Kajiyama, som har ansvar for økonomi, handel og industri under lanseringen av hydrogensatsingen i Tokyo.
Vil redusere kostnadene
Sumitomo Mitsui Financial Group, Mizuho Financial Group og Mitsubishi UFJ Financial Group, som er Japans største finansinstitusjoner, stilte med sine toppsjefer. Toyotas styreformann Takeshi Uchiyamada vil lede interesseorganisasjonen.
– For kunne realisere målet om et hydrogenbasert samfunn, må enorme og ulike kapitaltyper gå til forskning, utvikling og infrastruktur, sa styreformann Takeshi Kunibe hos Sumitomo Mitsui til Nihon Keizai Shimbun.
Nippon Steel og andre stålverk planlegger å gå vekk fra kull innen 2025. Gassimportøren JERA vil gå over til hydrogen og innfri klimanøytralitet innen 2050. Skipsverftet Kawasaki Heavy har som mål å bygge store skip som går på hydrogen før 2030.
– Vi skal dra inn mange ulike selskaper og kompetansemiljøer og redusere kostnadene, sa statsråd Kajiyama.
Vindkraft- og solenergi er eksempler hvor produksjonskostnadenen har stupt de siste 10–15 årene.
Transportsatsing
Toyota lanserte hydrogenbilen Mirai i 2014, men det har vært et begrenset produksjonsvolum. Rundt 11.000 biler er solgt så langt i hele verden. Det er ikke bygd ut et nettverk med fyllestasjoner. Dette er i ferd med å endres.
2021-modellen lanseres i desember, og målet er å tidoble salget internasjonalt. Prisen skal bli 20 prosent lavere og med en rekkevidde som er 30 prosent lengre enn dagens modell, ifølge Nihon Keizai Shimbun.
Den europeiske flyprodusenten Airbus har gitt seg selv fem år på å utvikle et fly som er kommersielt konkurransedyktig som benytter hydrogenbrenselsceller. Siemens skal ha lokomotiver klare for uttesting i 2024 som skal erstatte lokaltog som går på diesel.
– Vi ser et markedspotensial på 10.000 til 15.000 tog i Europa som skal erstattes de nærmeste 10–15 årene, sa toppsjef Michael Peter i Siemens Mobility i slutten av november.
– Enorm mulighet
I det gamle australske gruvesamfunnet Latrobe Valley forsøker et internasjonalt konsortium å produsere hydrogen fra brunkull. Pilotprosjektet har som mål å skape verdens første klimanøytrale energiforsyningskjede.
– Ren hydrogen er en enorm kommersiell mulighet. Det er også en av de viktigste teknologiene for å nå målet om å redusere utslippene i det globale energisystemet. Vi kan rett og slett ikke vente med å ta klimaendringene på alvor, sier direktør Jeremy Stone hos australske J-Power til Financial Times.
NortH2-prosjektet i Nederland, som regnes som Europas største for såkalt grønt hydrogen, fikk denne uken Equinor inn som partner.
Prosjektet planlegger en elektrolysekapasitet på én gigawatt i 2027, fire gigawatt i 2030 og over ti gigawatt i 2040. Dette vil gi én million tonn hydrogen i 2040 og kan kompensere for utslipp tilsvarende åtte til 10 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer de årlige utslippene fra norsk veitrafikk.
Bank of America mener overgangen til hydrogen kan gi investeringsmuligheter på 11.000 milliarder dollar (rundt 100.000 milliarder kroner) de neste 30 årene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.