Nedtellingen har startet til når USA må gi fra seg topplasseringen til Kina som verdens største økonomi – sannsynligvis rundt år 2030. Det er over 11 år siden det ble bekreftet at Kina hadde gått forbi Japan til å bli Asias største økonomi – tredje størst i verden.

Siden den gang har Kina rykket fra. I 2010 var Kinas årlige verdiskaping, målt i bruttonasjonalprodukt, på 5800 milliarder dollar. I fjor var den på tilsvarende 17.700 milliarder dollar.

Japan har i perioder falt, blant annet på grunn av endringer i valutakursen mellom yen og dollar, og endte fjoråret på rundt 5200 milliarder dollar.

Overraskende vekst

Tirsdag morgen la Japan frem de siste økonomiske statistikkene for 2021. Dette er en måned etter at Kina la frem sine offisielle tall. Japan fikk en årsjustert vekst i siste kvartal på 5,4 prosent. Dette er 1,4 prosentpoeng høyere enn den kinesiske veksten for samme kvartal.

Sammenlignet med foregående kvartal var veksten på 1,3 prosent. Det var privat forbruk som reddet vekststatistikkene.

«En 2,7 prosent vekst i privat forbruk, sammenlignet med foregående kvartal, var litt høyere enn ventet. Det løftet det private forbruket til et nivå som er høyere enn i fjerde kvartal 2019», skriver Capital Economics i en rapport, med henvisning til før pandemien.

Derfor kan ikke databrikkekrisen løses uten Japan
Japan er lei av PS5-mangelen. Japanske myndighetene finansierer nå en forsterkning av halvlederbransjen for å avhjelpe den globale databrikkemangelen, forteller tech-guru Vlad Savov til Bloombergs Kurumi Mori i Tokyo.
02:43
Publisert:

Privat forbruk utgjør rundt 54 prosent av den japanske økonomien, målt i bruttonasjonalprodukt. Denne andelen har falt de siste årene – fra en topp på over 60 prosent i 2010. Til sammenligning er andelen i USA på nesten 70 prosent, men kun 38 prosent i Kina, ifølge ceicdata.com.

Japan har unngått å havne i en dyp resesjon under pandemien. Landet har oppnådd en vekst i fem av de ti siste kvartalene – og en nedgang i fem kvartaler.

De fleste innenlandske restriksjoner er fjernet, og målet er å begynne å åpne grensene om kort tid. I Kina fortsetter nullsmittestrategien.

«Selv om omikronvarianten vil føre til at Japan trår vannet dette kvartalet etter oppgangen i forrige, bør produksjonen snart føre til en oppgang og økonomien er tilbake på samme trendvekst som før pandemien», ifølge makroøkonom Tom Learmouth hos Capital Economics.

– Stort potensial

Det var optimisme i Japan da statsminister Fumio Kishida overtok i fjor høst og foretok utskiftinger i regjeringen. Håpet var han skulle kjøre en mer progressiv økonomisk politikk. 64-åringen har foreløpig ikke innfridd, og Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen har falt med 12 prosent.

Det er mer optimisme å spore hos internasjonale finansinstitusjoner enn på lang tid. Omikronvarianten har ført til færre sykehusinnleggelser og mindre alvorlig sykdom. Et effektivt vaksinasjonsprogram hjelper.

– På mellomlang sikt er det et stort potensial for den japanske økonomien til å akselerere, sier sjeføkonom for Japan hos Bank of America, Izumi Devalier, til New York Times, .

Under den forrige smittetoppen i august i fjor, da Japan ble nedstengt, var det over 25.000 daglige registrerte smittede. I februar har det vært på nesten 100.000 daglig. Hun tror at forbrukerne vil være tilbake på kjøpesentre og handelsgater så snart den siste smittebølgen avtar.

– Vi har lagt merke til at hver gang viruset avtar og smitterisikoen reduseres, øker det private forbruket ganske kraftig, sier hun.

Telefaks og stempel

Japanske teknologiselskaper opplever høy etterspørsel og vekst. Det skyldes blant annet forsyningskrisen og det pågående geopolitiske teknologiskiftet vekk fra produksjon i Kina.

Toyota tok i fjor tronen som verdens største bilprodusent med en omsetningsvekst på 10,6 prosent. Sammen med Nissan og Honda er de japanske bilprodusentene i ferd med å satse for fullt på elektriske biler.

En fallende befolkning og nesten ingen innvandring gjør at landet er sårbart. Både Sør-Korea og Taiwan ventes å gå forbi Japan målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger før 2030, ifølge Japan Center for Economic Research.

– Den største hindringen for den japanske veksten er de lave fødselsratene og aldrende befolkningen. Sør-Korea og Taiwan er i samme båt. Forskjellen er produktivitet og digitalisering, sier sjeføkonom Atsushi Tomiyama ved tenketanken, til nyhetsbyrået Kyodo.

Tomiyama peker på at Japan ligger tiår bak konkurrerende land på digitalisering.

– Japanerne holder fast på tradisjonelle arbeidsmåter, som å bruke hanko stempel og telefaks, sier han om de tradisjonelle stemplene, som er brukt siden 800-tallet som identifikasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.