Drapet på Japans lengstsittende statsminister på fredag skapte kraftige reaksjoner verden over. Japansk politi tar selvkritikk og sier det var «åpenbart mangler i sikkerheten» da Shinzo Abe drev valgkamp for det liberale partiet LDP og en 41-åring avfyrte minst to skudd mot Abe.

– Føler enormt ansvar

Delvalget til Overhuset i den japanske nasjonalforsamlingen ble avholdt som planlagt på søndag. Opptellingen viser at regjeringskoalisjonen, ledet av LDP, fikk 76 plasser. Opposisjonen endte på 49. LDP og regjeringspartneren vil ha 146 av de 245 plassene.

– Voldshandlingen truet valget, som er selve grunnlaget for vårt demokrati. Jeg var fast innstilt på at dette skulle gjennomføres som planlagt, sa statsminister Fumio Kishida etter han ankom valgvaken til LDP, hvor det var en dyster stemning til tross for seieren.

I en tale natt til mandag sa Kishida at regjeringen vil prioritere å revitalisere økonomien via «ny kapitalisme»-planen, som ble lagt frem under valgkampen.

– Jeg føler et enormt ansvar. Vi har lyttet til velgerne under valgkampen og jeg skjønner at folk er bekymret over økte priser og at de ønsker den politiske ledelsen til å løse dette. Dette er noe vi følger tett og vil fortsette å gjøre, sa Kishida i et intervju med kringkasteren NHK etter valgresultatet var klart.

Kishida sitter trygt. Det er tre år før det skal avholdes nye valg og han har fått et klart mandat til å gjennomføre sin egen politikk – ni måneder etter han ble innsatt som statsminister. Forgjengeren Yoshihide Suga, som overtok etter Shinzo Abe, ble kastet av sine egne i fjor.

Kom til kort

Regjeringspartier LDP består av flere fraksjoner og det har vært splittelse. Nå står det samlet.

– Det var tidligere statsminister Abes vilje at vi fortsetter grunnlovsrevisjon, styrker landet vårt, gjennomfører en økonomisk revitalisering etter pandemien og ferdigstiller Abenomics, sa toppolitikeren Sanae Takaichi, ifølge næringslivsavisen Nikkei Weekly.

«Abenomics» var Abes politiske plattform med en koordinert finans- og pengepolitikk, og dype samfunnsreformer.

– Selv om Abenomics til syvende og sist kom til kort med målet om å levere vedvarende reflasjon, førte det til vedvarende endringer. Etter mange år med deflasjon og en stans i den økonomiske veksten, var Abenomics et dristig forsk på å rise løs økonomien og få den tilbake på et spor med vedvarende vekst, sier sjeføkonom for Asia hos storbanken HSBC, Fred Neumann, til Bloomberg.

Reflasjon betegner en pengepolitikk for å få opp prisstigningen etter en periode med deflasjon, enten ved å øke pengemengden, eller å øke inflasjonen med redusert styringsrente.

Spår stabilitet i tre år

Ved Tokyo-børsen er det lettelse over at regjeringskoalisjonen vant en solid seier. Nikkei-indeksen steg med lover to prosent i løpet av de første to handelstimene mandag formiddag.

Oppgangen avtok da Kina-børsene åpnet og det ble bekreftet nye koronasmittetilfeller i Shanghai, noe som kan føre til nye restriksjoner og nedstengninger. Nikkei endte dagen 1,1 prosent opp, mens Han Seng gikk ned 2,77.

– Sett fra synspunktet til den japanske økonomien er det veldig positivt at LDP vinner og at det blir stabilitet de neste tre årene. Markedene var bekymret for Kishida-regjeringen i begynnelsen, men nå tar han et mer næringslivsvennlig perspektiv og pengepolitikken er også på rett spor, sier konsernsjef Takashi Hiroki hos finansinstitusjonen Monex til Bloomberg.

Utfordringene står i kø for regjeringen. I motsetning til de fleste andre land fastholder den japanske sentralbanken på en negativ styringsrente. Det er inflasjonspress i økonomien, men dette skyldes i hovedsak høyere importpriser på energi og matvarer.

Den japanske valutaen har svekket seg kraftig mot amerikanske dollar det siste året – delvis på grunn av den økende renteforskjellen. For ett år siden kostet en dollar 110 yen. Mandag morgen ligger kursen på 136,5 yen – det svakeste siden 1998.

Japansk næringsliv planlegger store investeringer, ifølge sentralbankens siste Tankan-rapport.

– Selv om selskapene har et sterkt ønske om å investere, har de faktiske kapitalinvesteringene ikke økt så mye. Det skyldes forsyningskjederestriksjonene, sier seniorøkonom Takumi Tsunoda ved Shinkin Central Bank Research Institute til Reuters.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.