Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen falt med to prosent i løpet av den første halvtimen torsdag formiddag. Den høye inflasjonen i USA kan gi svakere etterspørsel for japanske produkter. Storselskapene advarer om store utfordringer og betydelig usikkerhet for inneværende år.
Kostnadssmell for storselskaper
Børsnoterte japanske selskaper, med et avvikende regnskapsår som ble avsluttet den 31. mars, har lagt frem svakere enn ventet resultater. Det er betydelig usikkerhet rundt regnskapsåret som startet for seks uker siden.
– Vi venter en nedgang i driftsresultatet på grunn av enestående kostnadsøkning i råvare- og forsyningskostnader. Vi vil imidlertid fortsette med våre investeringsplaner, sa Masahiro Yamamoto fra Toyotas finansavdeling under resultatfremleggelsen.
Toyota kvartalsresultat falt med over 30 prosent. Bilprodusenten har stengt ned enkelte produksjonslinjer ved fabrikker i Kina, hvor personbilsalget kollapset i april på grunn av nedstengninger. Det er betydelig usikkerhet rundt forsinkelser fra underleverandører.
Toyota-ledelsen mener driftsresultatet vil bli 20 prosent svakere enn hva de tidligere mente og at det vil havne på 2400 milliarder yen. Konsensus ligger på 3300 milliarder yen. Toyota er verdens største bilprodusent og ventes å produsere over 10,7 millioner biler i år.
Toyotas aksjekurs falt med over fem prosent etter resultatfremleggelsen. Kursfallet fortsatte torsdag morgen med rundt to prosent ved Tokyo-børsen.
– Alvorligere enn de siste årene
Konglomeratet Sony og spillprodusenten Nintendo, som har vært vinnere ved Tokyo-børsen under pandemien, klarer ikke å produsere nok spillkonsoller på grunn av komponentmangler.
– Etterspørselen er langt høyere enn hva vi er i stand til å levere, sa Sonys finansdirektør Hiroki Totoki under resultatfremleggelsen.
Sony solgte 11,5 millioner enheter i siste regnskapsår. Målet var 14,8 millioner enheter. I inneværende regnskapsår er målet å selge 18 millioner spillkonsoller. Omsetningen fra spilldivisjonen økte med 175 prosent i siste regnskapsår.
Finansdirektøren kom med en advarsel om usikkerheten konglomeratet møter i nøkkelmarkeder.
– Med situasjonen i Ukraina og Russland, og en nedgang i den globale økonomien på grunn av høy inflasjon, venter vi at etterspørselssituasjonen vil bli alvorligere enn den har vært de siste årene, sa Totoki.
Nintendo er mer avhengig av konsollsalget enn Sony, som er et konglomerat som også eier Hollywood-studioer og er en viktig komponentleverandør til konkurrenter.
– Det er ingen ende i sikte på komponentmangelen, sa konsernsjef Shuntaro Furukawa under resultatfremleggelsen. Selskapets aksjekurs har steget med nesten syv prosent i år. Sonys aksjekurs har falt med 28 prosent siden nyttår.
Pandemisparing samler støv
De 225 selskapene som inngår i Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen har klart seg bedre i 2022 enn de 500 selskapene som inngår i den amerikanske S&P 500-indeksen. Nikkei-indeksen har falt med 12 prosent, mens 500-indeksen er 18 prosent lavere.
Det er foreløpig ingen panikk hos japanske investorer. De japanske industriselskapene, som er viktige leverandører av komponenter og elektronikk, går for full maskin med fulle ordrebøker. De største utfordringene er flaskehalsene i forsyningskjedene.
– Japanske husholdninger vil bli langt mindre rammet av inflasjon enn andre steder i verden. Forbrukerne har store oppsparte beløp som de ble tvunget til å legge opp under pandemien som de kan bruke for å opprettholde forbruket, skriver Capital Economics i en ny rapport.
Ifølge en rapport fra den japanske sentralbanken har «tvungen sparing» som følge av nedstengninger under pandemien økt med 50.000 milliarder yen (3800 milliarder kroner) de siste to årene. Dette tilsvarer nesten ti prosent av Japans årlige bruttonasjonalprodukt.
I Japan er det lav prisvekst og lønnsøkningen gjør at husholdninger ikke vil merke prisveksten, selv om den vil nærme seg tre prosent. I USA og deler av Europa er den på over syv prosent.
Forbrukere over 40 år bruker betydelig mindre penger enn hva de gjorde før pandemien. Ni av ti japanere sier de delvis unngår steder med mye folk. I Storbritannia var denne andelen på 64 prosent.
– Det er en stor sparepott fra pandemien som samler støv, skriver Capital Economics.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.