Investorer ved Asia-børsene er avventende i morgentimene etter oppgangen på Wall Street på tirsdag. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen var svakt høyere den første handelstimen, men en oppgang på 0,2 prosent er ikke retningsvisende. Det er betydelig nervøsitet og usikkerhet.

Trygg havn for investorer

Mye av dette skyldes den japanske valutaen. Onsdag morgen var kursen nede på 136,5 yen mot en amerikansk dollar. Det er 24 år siden den var like svak. I motsetning til USA, Australia, Sør-Korea og, i økende grad fremvoksende økonomier, har Bank of Japan ingen planer om renteøkning.

Det er fortsatt minusrente i Japan. Styringsrenten er på minus 0,1 prosent, slik den har vært i over seks år. Før det lå den på null prosent i flere år. Sist renten var på over to prosent var på midten av 1990-tallet.

I utrygge tider med børsfall og uro på markedene har den japanske valutaen blitt sett på som en «trygg havn» hvor investorer kan plassere penger – i trygg forvissning om at kapitalen er trygg, selv om den gir en negativ avkastning.

– Etterspørselen etter trygge valutahavner er lavere, og det tynger på yenen, sier strateg Brendan McKenna hos Wells Fargo til Bloomberg.

I forrige uke, etter den amerikanske sentralbanken satte opp renten med 75 basispunkter, var det spekulasjon i valutamarkedet om at den japanske sentralbanken i det minste ville gå vekk fra kontrollmekanismene de har innført på tiårige statsobligasjoner.

«Markedet gjorde seg klare til at Bank of Japan ville kapitulere, men det motsatte skjedde», forklarer National Australia Bank i en rapport om hvorfor yenkursen svekket seg ytterligere.

«Kishida-inflasjon»

Japans mektige sentralbanksjef Haruhiko Kuroda er inne i sin siste åremålsperiode. En erstatter må være på plass før mars neste år. Før den tid skal det avholdes valg i overhuset i nasjonalforsamlingen i juli.

Startskuddet for valgkampen gikk tirsdag kveld i en tv-debatt. Statsminister Fumio Kishida måtte forsvare sentralbankens pengepolitikk og en gryende inflasjon i verdens tredje største økonomi.

– Den nåværende inflasjonen er forårsaket av prisøkninger på drivstoff og den svake yenen. Det er vanskelig å stanse drivstoffprisøkningene, men spørsmålet er hvorfor du neglisjerer den svake valutaen, sa opposisjonsleder Kenta Izumi, som har tatt i bruk uttrykket «Kishida-inflasjon».

Den japanske statsministeren og sentralbanksjefen møttes på mandag til et lengre møte. Dette var første gang siden i mars, da yenkursen lå på 122 mot en amerikansk dollar.

Sentralbanksjef Kuroda sa etter møtet at de hadde diskutert den svake yenkursen, men at han ikke hadde mottatt instrukser fra statsminister Kishida.

– Jeg sa til statsministeren at den kraftige svekkelsen ikke er ønskelig da dette gir økt usikkerhet for næringslivet og for deres forretningsplaner, sa Kishida til nyhetsbyrået Kyodo.

– Høy risiko for intervensjon

For ett år siden lå den japanske valutakursen på 110 yen mot en dollar. Yenen har svekket seg mest av verdens ti mest omsettelige handelsvalutaer (G10) i år, hvor også den norske og svenske kronen inngår.

Den anerkjente økonomiprofessoren Nouriel Roubini, som forutså finanskrisen i 2008 og er kjent som «Dr. Doom», sa under Qatar Economic Forum på tirsdag at den japanske sentralbanken vil intervenere hvis kursen faller til 140 mot en dollar.

– Det vil føre til inflasjonsproblemer for Bank of Japan og føre til sentralbanken gir opp nullrentepolitikken og kontrollprogrammet for obligasjonsavkastningen, sa Roubini et intervju på Bloomberg tv.

Finansinstitusjonen ING skriver i et valutanotat at yenkursen kan svekkes ytterligere og at det er en risiko for at den vil falle til under 138 mot en dollar de kommende dagene.

«Det er høy risiko for intervensjon i valutamarkedet», skriver ING.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.