Ti nye demokrater stilte i den andre dagen med debatt for dem som ønsker å ta opp kampen mot president Donald Trump neste år. Diskusjonen var innom mange temaer, men den tidligere visepresidenten Joe Biden, av mange utpekt som favoritt, ble hardt angrepet av California-senator Kamala Harris.

Svært offensivt gikk Harris løs på at Biden tidligere skal ha samarbeidet med politikere som forsvarte raseskille. Harris (54), med foreldre fra Jamaica og India, sa under debatten at hun tok det personlig da hun fikk høre om Bidens politiske valg, selv om hun ikke tror at han personlig er rasist.

Biden reagerte på angrepet og sa han ikke støttet rasister. Han har tidligere forklart samarbeidet med to senatorer som arbeidet for raseskille på 1970-tallet, som en måte å få andre politiske saker gjennom. I debatten viste han til sitt arbeid for sivile rettigheter da han til motmæle mot Harris sitt angrep.

– Dette er å feilkarakterisere meg. Hvis vi i løpet av denne kampanjen skal avdekke hvem som støttet sivile rettigheter eller ikke, så stiller jeg gladelig opp for det, svarte Biden.

Harris sterkest

Debatten var ellers preget av flere av de samme temaene som dagen før, da de ti første kandidatene innledet. Offentlig helsevesen – eller ikke, våpenkontroll og immigrasjon. Det debatten tydelig viste, var hvor dype skiller som finnes innad i det Demokratiske partiet, skriver nyhetsbyrået AP.

CNN laget en oversikt over debatten som viste at Kamala Harris gjorde sterk figur under debatten, og det samme gjorde ordfører i South Bend i delstaten Indiana, Pete Buttigieg (37).

– Hvis du ikke visste noe om Buttigieg før debatten, ville du ha trodd han var en senator eller guvernør som har vært med på dette lenge, skriver CNNs politiske kommentator Chris Cillizza.

Gratis helsehjelp

Han mener derimot at verken Biden, som gjør sitt tredje forsøk på bli president, eller den demokratiske sosialisten Bernie Sanders leverte noen sterke prestasjoner. Sanders ble beskrevet som høylytt, men ikke engasjert i debatten.

Selv la Sanders fram sitt eget forslag om gratis helsehjelp for alle i USA, et svært omdiskutert tema i et land hvor folk flest må sørge for nødvendige forsikringer, noe som veldig mange ikke har råd til.

– Ja, folk vil betale mer i skatt, men ha mindre helseutgifter, sa Sanders.

De to debattene vil nå danne grunnlaget for den videre veien mot å finne den kandidaten som Demokratene kan samles rundt. Spørsmålet er hvem som kan hamle opp med Trump, og det blir den som skal få oppgaven med å kjempe mot den sittende presidenten under neste års valgkamp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.