USAs president Joe Biden og Demokratene kan komme med den største føderale skatteøkningen siden 1942, skriver The New York Times. Dette for å bekjempe økt økonomisk ulikhet, reversere forgjenger Donald Trumps skattekutt og finansiere Bidens neste storstilte pakke for landets økonomi. Denne pakken handler om å fikse en stor del av USAs infrastruktur – veier, broer og lignende – som sårt trenger vedlikehold.
Vil reversere skattekutt
Donald Trumps skattereform i 2017 førte blant annet til at skattesatsen for bedrifter ble kuttet fra 35 til 21 prosent, og de rikeste i landet fikk lavere skatt.
The New York Times skriver at spørsmålet er om Demokratene i Kongressen og Det hvite hus kan bli enige om hvor kraftig skatteøkningen skal være, og hvem som skal betale.
Politikerne på den ene siden i Kongressen skal være enige om det store bildet: Å reversere mange av Trumps skattelettelser fra 2017, og at de store selskapene skal betale mer skatt. Men de skal ennå ikke være enige om detaljene.
3000 mrd. til infrastruktur
For Biden haster det å finne enighet i partiet. Økte skatter skal være med å finansiere hans neste storstilte pakke for infrastruktur, som kommer tett etter koronakrisepakken på 1900 milliarder dollar. Det er ventet at Biden skal reise til Pittsburgh i staten Pennsylvania onsdag for å avdekke den neste fasen i sin plan for landets økonomi.
Den storstilte planen skal løfte investeringer, blant annet i infrastruktur, teknologiutvikling og utdannelse, og vil koste mellom 3000 og 4000 milliarder dollar.
Biden har vært tydelig på at han ønsker å øke skattebyrden for velstående amerikanere, som i stor grad tjener penger gjennom investeringer eller arv, for å finansiere utgiftsprogrammer ment til å hjelpe amerikanere som lever av lønn.
Han har tidligere lovet å ikke øke skatten for dem som tjener mindre enn 400.000 dollar i året.
– Jeg vil ha et paradigmeskifte. Vi begynner med å belønne arbeid, ikke bare rikdom, sa Biden under sin første offisielle pressekonferanse i Det hvite hus torsdag.
Kan presse renten opp
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, skrev i en morgenrapport tidligere denne uken at ettersom pakken ikke kun skal finansieres med gjeldsopptak, men også økte skatter, vil det bli nærmest umulig å få støtte fra republikanerne.
– Noe som tilsier at man igjen må bruke en såkalt «reconciliation process», som kun krever simpelt flertall i kongressen. En slik prosess kan bare brukes én gang per budsjettår, og kvoten er brukt opp på krisepakken denne måneden. Men neste budsjettår starter 1. oktober, ikke så altfor langt unna, skriver Haugland.
Dersom Biden får gjennomslag for pakken, vil dette bidra til å presse renten opp, ifølge Haugland.
Kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets trekker frem at statsgjelden i USA har økt mye gjennom pandemien, og den nye pakken kan føre til at budsjettunderskuddet blir enda større.
– Spørsmålet er om dette er med på å skremme investorene. Om den høye gjelden vil gjøre at kjøperne av amerikansk statsgjeld vil kreve høyere rente i retur, fordi de er redde for at myndighetene på et ukjent, fremtidig tidspunkt ikke vil være i stand til å betjene gjelden, skriver Kjennerud, og legger til at det så langt er lite som tyder på at investorene er skremt av utviklingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.