Det var høye forventninger i forkant av at Kina la frem økonomiske statistikker for april måned i forrige uke. Det var ventet en vekst i industriproduksjonen på 11 prosent, men den endte opp med å være halvparten av det. Nye investeringer innfridde heller ikke.
Det eneste som var nært det forventede nivået var detaljhandelen, med en vekst på 18,4 prosent. Dette kom fra et svært svakt sammenligningsgrunnlag da Shanghai og andre storbyer var nedstengt for ett år siden. Eksporten har vist en nedadgående trend siden i fjor høst.
Svært skuffende
Finansinstitusjonen ING karakteriserte aktivitetsstatistikkene som «svært skuffende».
– Uten langsiktige investeringer i teknologi og ny energi vil den kinesiske veksten muligens ikke vare etter en kort opptur i andre og tredje kvartal av året. Dette kan hindre fremtidig vekstpotensial, skriver sjeføkonom for Kina, Iris Pang, i en rapport.
ING anbefaler myndighetene å gi et push for å få opp aktiviteten. Det offisielle vekstmålet for 2023 ligger på over fem prosent. Dette er fortsatt innen rekkevidde – så vidt. Det er betydelig skepsis knyttet til veien videre for verdens nest største økonomi.
ING mener at lokale myndigheter har lite handlingsrom. Disse henter tradisjonelt inntekter fra salg av tomter til utbyggere. Det kinesiske eiendomsmarkedet har ligget nede for telling i over tre år og de største eiendomsutviklerne forsøker å få kontroll på gjelden.
– Dersom sentrale myndigheter utsetter infrastrukturinvesteringer vil svak eksport og andre industriaktiviteter ramme arbeidsmarkedet. Det vil igjen ramme det private forbruket, skriver Pang.
En av fem ledige
Den offisielle arbeidsledigheten i Kina ligger på 5,2 prosent. Det er store mørketall, og i aldersgruppen 16 til 25 år er ledigheten på 20,4 prosent, ifølge statistikker fra forrige uke. Dette er den høyeste ledigheten siden Kina begynte å offentliggjøre sammenlignbare statistikker i 2008.
11,6 millioner unge kinesere gjør seg klar til å søke sin første jobb de neste ukene etter de er ferdige med høyskole- og universitetsstudier. Mange av disse har tradisjonelt søkt seg inn mot godt betalte jobber i teknologi- og oppstartssektoren.
– Disse bransjene er de som har vokst sakte de siste årene i Kina. Mange bransjer opplevde ikke en vekst, men derimot en nedgang, sier forsker Nie Riming ved Shanghai Institute of Finance and Law til New York Times.
Internett- og teknologiselskapene Tencent, Alibaba og Baidu dominerte i over 15 år oppstartssektoren i Kina med høy vekst og ekspansjon. Disse er blitt en skygge av seg selv.
Alibaba falt med over seks prosent ved Hongkong-børsen på fredag etter å ha lagt frem nok et skuffende kvartalsresultat. Børsverdien på selskapet har falt med over 70 prosent, tilsvarende 500 milliarder dollar, fra oktober 2020 frem til nå.
Sjeføkonom for Kina hos Nomura advarer i en ny rapport om konsekvensene.
– Det er en økt risiko for en nedadgående spiral. Dette kan resultere i mindre økonomisk aktivitet, økende arbeidsledighet, vedvarende desinflasjon, fallende renter og en svakere valuta, ifølge Ting Lu hos den japanske finansinstitusjonen.
– Det er noe råttent
Det kinesiske aksjemarkedet har ikke levd opp til forventningene. CSI 300-indeksen, hvor de 300 største og mest omsettelige selskapene inngår, har knapt beveget seg. Hovedindeksen ligger tre prosent over hvor den var for fem år siden og tre prosent lavere enn for ett år siden.
– Det er noe råttent i den kinesiske økonomien, men ikke forvent at Wall Street-analytikere forteller deg om det. Det har aldri vært større avstand mellom investeringsbankers rosenrøde syn på Kina og den dystre virkeligheten på bakken, skriver styreformann Ruchir Sharma hos Rockefeller International i et innlegg i Financial Times.
Rockefeller International er en del av Rockefeller Capital Management, som forvalter investeringer på nesten 100 milliarder dollar. Han er sterkt kritisk til den økonomiske modellen Kina har ført siden 2008, med offentlige støttepakker og høy gjeld.
– En vekstmodell som var avhengig av stimuli og gjeld var alltid urealistisk. Nå har den gått tom for damp. Mye har strømmet gjennom lokale myndigheter, som igjen har brukt egne finansieringsselskaper til å låne og kjøpe eiendom for å støtte opp eiendomsmarkedet. Disse går raskt tom for penger for å refinansiere gjelden, skriver Sharma.
Den amerikanske finansinstitusjonen Goldman Sachs anslår at Kinas samlede offentlige gjeld er på rundt 23.000 milliarder dollar. Dette inkluderer skjulte låneopptak av finansieringsselskaper opprettet av kommuner, byer og provinser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.