Høsten 2007 hadde Kina lagt bak seg flere år med rekordhøy økonomisk vekst og hovedindeksen ved Shanghai-børsen nådde en ny toppnotering på nesten 6000. USA og Kina hadde like mange selskaper på verdens ti største selskaper målt etter markedsverdi. PetroChina var størst.
14 år senere ligger SSE Composite Index nesten 40 prosent lavere. Den amerikanske S&P 500-indeksen er mer enn tredoblet. Åtte av de ti største børsnoterte selskapene i verden er amerikanske ved utgangen av 2021. De to andre er saudiarabisk og taiwansk.
Amerikanske sanksjoner svir
Med unntak av oljeselskapet Saudi Aramco, er rene finans-, energi- og teleselskaper ikke lenger å finne på oversikten over verdens største børsnoterte selskaper. Det er en dominans av teknologiselskaper – ledet av Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon og Tesla.
Det taiwanske databrikkeselskapet TSMC, som leverer komponenter til nesten alt av elektroniske produkter, har rykket opp til en tiendeplass på oversikten fra Nikkei Asia.
De kinesiske storselskapene Alibaba og Tencent som så sent som i fjor flørtet med en børsverdi på 1000 milliarder dollar, har forsvunnet fra oversikten. Tencents aksjekurs har falt med 22 prosent i år. Alibaba er nesten halvert ved Hongkong-børsen.
– Utsiktene for kinesiske aksjer vil avhenge av hvor seriøse USA er med å stanse kapitalstrømmen inn i Kina, sier sjeføkonom Toru Nishihama ved Dai-Ichi research Institute til Nikkei Asia.
Begge selskapene er skadeskutt etter at kinesiske myndigheter har slått hardt ned på teknologiselskaper i 2021.
På toppen av dette kommer tøffe sanksjoner mot kinesiske selskaper fra amerikanske myndigheter, noe som blant annet har rammet teknologiselskapet Huawei hardt.
Svekket økonomi
Kinesiske myndigheter la konkrete planer i mai 2015 hvor målet var å bli mer selvforsynt med «Made in China 2025». Samtidig skulle kinesiske selskaper bli verdensledende innenfor utvalgte bransjer – blant annet fornybar energi, informasjonsteknologi, og maritim sektor.
Blant annet skal 70 prosent av databrikker og komponenter komme fra egen industri. Det målet vil de ikke klare.
Pandemien har isolert Kina. Andre land har gradvis forsøkt en gjenåpning av grensene og aksepterer en viss smitte. Kina fastholder på nullsmittestrategi.
– Beijing låser ned for å begrense pandemien og slår ned på viktigste økonomiske sektorer med høy gjeld. Dette skjer med en aggresjon som mangler sidestykke av noe land. Dette forklarer langt på vei hvorfor den kinesiske økonomien svekkes så raskt for tiden og resten av verden gjør det ikke, skriver sjefstrateg Ruchir Sharma hos Morgan Stanley Investment Management i Financial Times.
Svakere vekstutsikter
Kina, som er verdens nest største økonomi – bak USA, fikk en økonomisk vekst på under fem prosent i tredje kvartal. Internasjonale finansinstitusjoner har brukt de siste ukene til å nedjustere vekstprognosene for inneværende kvartal og 2022.
I årene før pandemien sto Kina for 35 prosent av veksten i verden. Andelen ligger nå på 25 prosent. Andre fremvoksende økonomier spiller en viktigere rolle, blant annet India og landene i Sørøst-Asia.
– For fem år siden vokste Kina dobbelt så raskt som andre fremvoksende land. Det er blitt mindre. På grunn av belastningen fra høy gjeld og fallende befolkning vil Kina sannsynligvis vokse saktere enn andre fremvoksende økonomier i årene som kommer, konkluderer sjefstrategen.
Digitaliseringen av verdensøkonomien gjør at det er rekordhøy etterspørsel fra teknologistormaktene Taiwan og Sør-Korea. I Indonesia og India har digitale inntekters andel av verdiskapingen blitt mer enn tredoblet på fire år.
– Den digitale revolusjonen, kampen mot klimaendringer og den nye kalde krigen vil trolig overleve effekten fra pandemien. Det kan innlede en ny periode med vekst i fremvoksende markeder, ifølge sjefstrateg Ruchir Sharma.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.