Wang Li levde for noen få år siden ut den amerikanske drømmen. Han var uteksaminert fra Princeton, fikk seg jobb hos Google og kjøpte en romslig leilighet i Silicon Valley.
Men en dag i 2011 satte han seg ned ved kjøkkenbordet sammen med sin kone og sa at han ville flytte tilbake til Kina. Han kjedet seg i jobben som produktsjef hos søkegiganten og hadde lyst å starte opp for seg selv i deres hjemland. Men, det var ikke bare enkelt å overtale henne til gi slipp på sommerlige California til fordel for smogen i Shanghai.
Wang, som nå er 37 år gammel, husker han i timevis trasket urolig rundt i leiligheten i Silicon Valley.
– Vi hadde akkurat fått vite at hun var gravid. Det var noen nervøse uker før vi tok den endelige avgjørelsen, men til slutt lot hun seg overtale.
Nøkkelen for ekspansjon
Beslutningen har betalt seg. Hans populære app for å lære engelsk – Liulishuo eller LingoChamp – hentet i juli inn hundre millioner dollar i ny kapital.
Wang slår dermed følge med en stadig lengre liste med vellykkede it-hoder fra Silicon Valley som har vendt tilbake til Kina med løfter om en lysere fremtid. USA-utdannede kinesiskfødte talenter er i ferd med å bli nøkkelen for kinesiske selskapers globale ekspansjon og mål om å dominere neste generasjons teknologier som kunstig intelligens (AI) og robotteknologi.
Tidligere higet utdannede kinesere etter prestisjefylte jobber i utlandet og utenlandsk statsborgerskap. Men trenden er i ferd med å snu og mange ser seg om etter karrieremuligheter i hjemlandet. Risikokapital er nå lett tilgjengelig og myndighetene lokker med økonomiske incentiver for cutting-edge forskning og utvikling.
«Bare begynnelsen»
– Mer og mer talent flytter over fordi Kina er i ferd med å skaffe seg skikkelig momentum innen innovasjon. Dette er bare begynnelsen, sier Ken Qi, it-hodejeger for Spencer Stuart.
Fenomenet har nå eksistert så lenge at det nå finnes et eget navn på kinesere som har studert utenlands og vender hjem – «havskilpadder».
En jobb hos en amerikansk teknologigigant ga tidligere en status uten sidestykke, men nå er en jobb hos en av de nye og fremadstormende kinesiske selskapene som Tencent Holdings eller Toutiao ofte like prestisjefylt. Søkeselskapet Baidu, som er lite kjent utenfor Kina, klarte å overbevise Qi Lu til å forlate en toppjobb hos Microsoft for å lede Baidus satsing på AI. Den kanskje mest profilerte overgangen fra Kina til USA de siste årene.
Startet i 2014
Det hele startet for alvor med børsnoteringen av e-handelsgiganten Alibaba Group Holding i 2014. Børsnoteringen er fortsatt den største i verden, og viste at kinesiske selskaper ikke står tilbake for noen, heller ikke de amerikanske. Alibaba og Tencent er i dag på topp-ti listen over verdens mest verdifulle selskaper, sammen med amerikanske konkurrenter som Amazon og Facebook.
Kinesisk risikokapital er heller ikke i skyggen av amerikanerne lenger, og tre av de fem mest verdifulle oppstartsselskapene i verden er basert i Beijing, ikke i California. Det hjelper heller ikke at regjeringen Trump står for en restriktiv innvandringspolitikk som motarbeider utenlandske studenter og ansatte.
Teknologisektoren har nå fortrengt finans, og sto i 2017 for 15,5 prosent av alle «havskilpaddene» som vender hjem, ifølge en undersøkelse fra tenketanken Center for China & Globalization og jobbnettstedet Zhaopin.com. I 2016 returnerte 432.500 «havskilpadder», hovedsakelig fra USA, en oppgang på 22 prosent fra 2013. Det er ventet at tall fra 2017 vil vise at denne trenden bare fortsatte.
Hodejegere
Ikke alle lar seg lokke bort fra Californias sol og palmer. Av de vel 850.000 ingeniørene i USA er 7,9 prosent kinesere, ifølge en rapport fra Linkedin. Det inkluderer etniske amerikanske kinesere uten sterke bånd til Kina, eller interesse for å jobbe der. Men det er flere etniske kinesiske ingeniører med ekspertise på AI i USA enn i Kina, selv om de bare står for 1,6 prosent av befolkningen i USA.
Jakten på «havskilpadder» utgjør nå en voksende industri. Hodejegere på ulike nettsteder og chatteplattformer som WeChat lokker med både gaver og god lønn. Hodejeger Qi sier at hvis du har fått permanent oppholdstillatelse, er barnløs eller har barn som skal av sted på college, må du regne med at noen fra Kina banker på din digitale dør.
Det er også vanskelig å overtale folk til å forlate California til fordel for Beijing mens Kina gjennomgår historiens tøffeste angrep på frihet på internett. Men de kinesiske it-gigantene har tre trumfkort: raskere lønnsvekst, bedre karrieremuligheter og tilhørighet.
Voksende boble
Kinesisk cyberspace er en voksende boble, med lønninger som slår de fleste. Et oppstartsselskap melder om en lønnspakke på 30 millioner dollar (knapt 250 millioner kroner) over fire år til en ekspert på kunstig intelligens (AI).
Kinesiske selskaper gir heller ikke opp når kandidatene nekter å gi slipp på livet i Amerika. Selskaper som Alibaba, Tencent, Didi Chuxing og Baidu kommer da til dem, og de har alle ekspandert med forskning og utvikling i Sillicon Valley.
Karrieremulighetene regnes som bedre hjemme i Kina. Selv om kinesiske ingeniører og eksperter er overrepresentert i Silicon Valley, er oppfatningen at det er vanskeligere å nå til toppen, et fenomen ofte omtalt som «bambustaket».
– Flere og flere kinesiske ingeniører som har jobbet lenge i Silicon Valley finner ut at det er mye mer lukrativt for dem karrieremessig å skifte til et raskt voksende kinesisk selskap, sier Hans Tung, hos risikokapitalselskapet GGV.
Han sier kinesere hos alle de store selskapene som Google, Linkedin, Uber, Airbnb og andre mange nå tenker: «should I stay, or should I go back».
Uimotståelige fristelser
Fristende for enkelte er også de enorme datamengdene til 750 millioner internettbrukere og friheten til å eksperimentere i Kina. «Big money» og «big data» er en kombinasjon som for mange er uimotståelig.
Etter flere generasjoner med statlig overvåkning er kinesiske internettbrukere mindre bekymret over overvåkning og deling av data enn i Vesten.
Mange kinesere finner seg heller ikke til rette med den amerikanske livsstilen. Som Yang Shuishi, som fikk en kjempejobb hos Microsoft i Seattle. Men livet i en amerikansk forstad for en singel kinesisk dataingeniør ble fort kjedelig og deprimerende, og han vendte tilbake til den pulserende hjembyen Chongqing, som er førti ganger større enn Seattle.
– Man er bare et tannhjul i en enorm maskin. Selv om jeg skulle dø ti år før av dårlig luft, har jeg det fortsatt bedre her, sier Yang.(Vilkår)