Der karantene, isolasjon og nedstenging forsvinner lengre og lenger inn i bakspeilet i de fleste land, holdt Kina inntil for få uker siden fast på tilnærmingen med harde nedstenginger ved det minste tegn til smitteoppblomstring.
Selv nesten tre år etter de første smittetilfellene ble påvist.
I november brøt det imidlertid ut protester av et omfang sjelden sett i Kina, mot nettopp strenge restriksjoner. En storbrann i en bygning der flere koronaisolerte mennesker var låst inne med kjetting, og derfor brant inne og omkom, var blant det som utløste protestene.
– Tror folk har mistet tilliten
Like fullt spådde flere et Kina som først ville begynne å åpne opp en eller annen gang neste år. Derfor kom det som en overraskelse da Xi Jinping annonserte at de strengeste restriksjonene ble myknet opp:
– Jeg hadde ikke regnet med at Kinas gjenåpningsstrategi ville gå så raskt for seg. Jeg trodde det ville være en mer gradvis tilnærming. Men igjen, dette sier noe om hvor frustrert og oppgitt over nullsmitte-politikken befolkningen har vært, sa Steven Lynch, sjef i det britiske handelskammeret i Kina til Bloomberg.
Etter gjenåpningssignalene har flere banker oppjustert estimatene for Kinas økonomiske aktivitet både de kommende kvartalene og for 2023, men før butikken Kina er oppe og går som normalt, venter flere usikre uker:
– Det å gå fra å ha snakket om hvor forferdelig Covid var for bare tre uker siden, til nå å snakke om at det ikke er så farlig, med en nullsmitte-politikk som ikke lenger eksisterer – jeg tror folk har mistet tilliten til informasjonen de får fra myndighetene, uttalte Mary Gallagher, sjef ved Universitetet i Michigans internasjonale institutt og Kina-forsker til Bloomberg.
Viruset spres nå som ild i tørt gress, særlig i Beijing, der det inntil nylig svært omfattende testapparatet ifølge Bloomberg skal ha blitt gitt opp. I hovedstaden rapporteres det også om allerede sprengt sykehuskapasitet.
Stagnerende økonomi er hovedårsaken
Samtidig er en relativt lav andel av befolkningen vaksinert, også blant de eldre, og helsetjenesten er underdimensjonert. Tidsskriftet The Economist estimerer at smittebølgen kan føre til opptil 1,5 millioner dødsfall.
– Kina foretar sjelden slike snuoperasjoner så brått – vanligvis «stresstester» myndighetene ny politikk i lokale regioner, før de eventuelt rulles ut nasjonalt, sa Richard McGregor, postdoktor for Øst-Asia-studier ved Lowy-instituttet i Sydney til Bloomberg.
– Myndighetene ser ut til å omsider ha innsett at nullsmitte-tilnærmingen ledet til katastrofe. Protestene var viktige, men jeg tror det er den stagnerende økonomien som var hovedårsaken til snuoperasjonen.
Fredag denne uken meldte kinesiske myndigheter at «størrelsen» på den økonomiske veksten er «viktig», og at det å fyre opp under investeringer og forbruk innenlands er av første prioritet i 2023. Dette etter at de stadige nedstengingsrundene har ført til at den kinesiske økonomien har sakket av i 2022.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.