Det internasjonale pengefondet (IMF) har publisert den årlige vurderingen av den kinesiske økonomien natt til onsdag. Vekstprognosene oppjusteres for inneværende år og frem til 2020.
Oppjusterer vekstprognosene
IMFs økonomer har frem til nå ment at Kina ville få en vekst på 6,2 prosent i år. Nå er listen lagt 0,5 prosentpoeng høyere for i år og 6,4 prosent i gjennomsnitt frem til 2020.
«Kina fortsetter med å nyte godt av en sterk økonomisk vekst som vi antar vil havne på 6,7 prosent i år. Landet har potensial til å opprettholde den høye veksten på mellomland sikt. Det krever at de gjennomfører reformer slik at veksten blir mindre avhengig av gjeld og investeringer», skriver IMF.
Gjelden i Kina har skutt i været siden finanskrisen rammet i hovedsak vestlige land for nesten ti år siden. Den økonomiske veksten er mer enn halvert siden toppåret 2007.
Den samlede kinesiske gjelden er blitt mer enn firedoblet til 28.000 milliarder dollar (220.000 milliarder kroner) ved utgangen av 2016.
Total gjeld var på 235 prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp) i 2016. IMF tror at den vil vokse til 290 prosent av bnp i 2022.
IMF har tidligere ment at gjelden ville nå en topp på 270 prosent. Dette er svært høyt i internasjonal sammenheng. IMF har sett tilsvarende i andre land og vet at dette kan ende med krise.
«Internasjonal erfaring tyder på at den kinesiske kredittveksten er farlig, med en økende risiko for ødeleggende forstyrrelser», skriver IMF i den 92 sider lange rapporten.
IMFs økonomer skriver at det er i verdensøkonomiens beste interesse at Kina får kontroll med gjeldsoppbyggingen. En høy økonomisk vekst og tilsvarende høy gjeldsvekst øker sannsynligheten for at det vil komme en korreksjon i den kinesiske importen.
Kritisk til kredittadvarsel
Kinesiske myndigheter, som har fått mulighet til å kommentere rapporten, er ikke enig i risikovurderingen og konklusjonene om at dette skyldes kredittvekst og offentlige tiltak.
«Den høyere økonomiske veksten i 2017 skyldes ikke bare politiske tiltak. Det er snarere en refleksjon av strukturtilpasninger og en rebalansering av økonomien. IMFs scenario om en plutselig nedgang i den økonomiske veksten er svært lite sannsynlig», sier Jin Zhongxia, som er Kinas representant hos IMF i en kommentar.
IMF har foretatt en analyse av gjeldsveksten i Kina fra 2007 til 2016. De viser til at for hver ny yuan som lånes ut skaper dette en betydelig mindre økonomisk vekst enn hva det gjorde tidligere.
«I 2008 var nye lån på 6500 milliarder yuan (7730 milliarder kroner) nok til å øke det nominelle bruttonasjonalproduktet med 5000 milliarder yuan. I 2016 tok det 20.000 milliarder (23.800 milliarder kroner) yuan for å få til det samme», ifølge IMF.(Vilkår)
