I første halvår gjennomførte over 35 kinesiske selskaper gjennomført emisjoner og børsnoteringer i USA – like mange som hele fjoråret. Nå går det mot full stans. Kina har trappet opp overvåkning av lokale selskaper og ønsker mer kontroll.

Uken har startet med en nedgang for kinesiske teknologiaksjer. Hang Seng Tech Index, som består av de 30 største teknologiselskapene ved Hongkong-børsen, har falt med 6,4 prosent mandag ettermiddag lokal tid.

Tencent, Alibaba, JD.com, Meituan og Baidu, som er de største internettselskapene i Asia, har falt med mellom seks og ti prosent.

Hovedindeksen i Hongkong har steget med 3,5 prosent.

– Foruroligende handlinger

Stephen Roach er tidligere sjeføkonom for Morgan Stanley og var finansinstitusjonens styreformann i Asia gjennom mange år. Han har lenge advart investorer og selskaper om de har oversett risikoen ved å bli for avhengig av Kina.

Han mener de siste tiltakene mot kinesiske selskaper i USA bekrefter skepsisen han har hatt. Netthandelsgiganten Alibaba, som ble børsnotert i USA i 2014, ble ilagt en rekordstor bot på 25 milliarder kroner tidligere i år.

– Jeg er en født optimist når det gjelder Kina. Men jeg mener disse handlingene er foruroligende. Kina går etter kjernen i den nye entreprenørdrevne økonomien. De går etter forretningsmodellene og muligheten til å bli børsnoterte, sier Roach til næringslivskanalen CNBC.

USA og Kina er verdens to største økonomier og det har aldri vært tettere bånd enn det er nå. Han mener samtidig at forholdet mellom USA og Kina ikke har vært verre enn siden tidlig på 1970-tallet.

– Selv for amerikanske selskaper som ikke handler direkte med Kina vil i realiteten alt berøres gjennom de globale forsyningskjedene. Nedkjølingen i forholdet har betydelige konsekvenser for amerikanske selskaper og investorer. Du kan ikke unngå Kina-forbindelsen, sier han.

Roach, som har vært foreleser ved Yale School of Management de siste årene, mener de siste handlingene fra Kina kan være begynnelsen på en «kald krig».

Jakter på bunnen

Kinesiske teknologi- og oppstartsselskaper har hatt et marerittlignende år. Mange kinesiske selskaper er børsnoterte ved Hongkong-børsen. Børsverdiene for Hang Seng Tech Index, hvor 30 selskaper inngår, hadde falt med over 550 milliarder dollar frem til handelen startet på mandag morgen.

– De kinesiske internettselskapene vil finne en bunn når investorer ser slutten på innstramninger, sier fondsforvalter Jian Shi Cortesi hos GAM Investment Management til Bloomberg.

Tre dager etter at transportselskapet Didi ble børsnotert ved New York-børsen, i en av årets største børsnoteringer for fire uker siden, valgte kinesiske myndigheter å slå ned på selskapets virksomhet i Kina.

Aksjekursen er mer enn halvert siden toppen den 1. juli.

Senest på fredag falt aksjekursen med over 20 prosent. Dagens aksjekurs ligger nesten 40 prosent under emisjonskursen på 14 dollar. Storaksjonær Softbank, som via Vision Fund eier 20,1 prosent av aksjene i selskapet, har et papirtap på over fire milliarder dollar.

Enkelte finansinstitusjoner mente at Didi ville bli børsnotert med en verdi på over 100 milliarder dollar. Etter børsfallet på fredag er verdien på selskapet 38,8 milliarder dollar.

– Kapret av kapitalen

Kinesiske myndigheter bekreftet i helgen de vil forby selskaper å drive med privatundervisning med vinnings hensikt.

«Utdannelsessektoren er blitt kapret av kapitalen», ifølge det kinesiske utdannelsesdepartementet.

Privat undervisning er et marked som ifølge var ventet å ha en omsetning på 491 milliarder yuan i 2024, ifølge en rapport fra iResearch Consulting. Dette gjelder også teknologiselskaper som har utviklet digitale nettløsninger for hjemmeundervisning.

New Oriental Education, som tilbyr privatundervisning, stupte ved Hongkong-børsen og har falt med 80 prosent hittil i år. TAL Education, som er børsnotert ved New York-børsen, falt med over 70 prosent på fredag.

Store internasjonale institusjoner og hedgefond, som Tiger Global Management, Temasek Holdings og Softbank Group, har investert i private opplæringsinstitusjoner i Kina. Det blir også forbudt å benytte utenlandske lærerkrefter til nettundervisning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.