Over 500 millioner mennesker i kinesiske storbyer har vært underlagt koronarestriksjoner i løpet av våren. Finansmetropolen Shanghai, med 26 millioner innbyggere, var nesten helt nedstengt i nesten ti uker fra slutten av mars.

Den kinesiske nullsmittestrategien tærer på tålmodigheten – og den økonomiske aktiviteten i verdens nest største økonomi.

Skepsis til veksttall

Den kinesiske kommunistledelsen har fastholdt på vekstmålet for 2022 om en «rundt 5,5 prosent økonomisk vekst».

Fredag morgen ble de siste økonomiske rapportene for andre kvartal lagt frem. Disse viser en årsjustert vekst på 0,4 prosent sammenlignet med i fjor. I første kvartal var veksten på 4,8 prosent. Aktiviteten falt med 2,6 prosent sammenlignet med første kvartal.

Industriproduksjonen økte med 3,9 prosent i juni og investeringene var 6,1 prosent høyere. Detaljhandelen steg med 3,1 prosent i forrige måned på årsbasis i juni. Dette var bedre enn ventet.

Det har alltid vært skeptisk til de kinesiske kvartalsrapportene, som legges frem et par uker etter at kvartalet er over. I motsetning til andre store økonomier som USA og Japan, kommer det ikke reviderte statistikker. Statistikkene er banket i stein.

– Myndighetene vil ikke erkjenne at økonomien har falt. Jo høyere veksten er fra null, jo mindre troverdig vil det offisielle tallet være, sa sjeføkonom Max Zenglein hos Mercator Institute for Chinese Studies til Washington Post.

– Usannsynlig vekst

Internasjonale finansinstitusjoner som Goldman Sachs, Citi, JPMorgan, Nomura og Morgan Stanley har foretatt flere kutt i de kinesiske vekstprognosene. Nå ligger prognosene for hele året på rundt fire prosent. Alle peker på nedstengninger og nullsmittestrategien.

«Det kinesiske statistikkbyrået hevder at den økonomiske aktiviteten er litt høyere enn hva den var for ett år siden. Det er usannsynlig, selv med tanke på den sterke oppgangen junitallene viser», skriver Capital Economics i en rapport.

Analyse- og rådgivningsselskapet mener at selv med «en viss massering av statistikkene» er det vanskelig å se hvordan myndighetenes mål om en økonomisk vekst på 5,5 prosent for hele 2022 kan oppnås.

«Det vil kreve en enorm akselerasjon i andre halvdel av året, noe som er usannsynlig», sier senior Kina-økonom Julian Evans-Pritchard i rapporten.

Også i forkant av fremleggingen av statistikkene var det en enorm skepsis.

– Det er ingen plausibel forklaring om at bnp-veksten kan ha vært positiv i andre kvartal. Nedgangen i husholdningenes forbruk er svært betydelig ifølge de offisielle statistikkene og ved bruk av andre modeller. Eiendomssektoren har vært en betydelig brems, sa analysesjef Logan Wright hos Rhodium Group til Bloomberg i forrige uke.

Statsminister Li Keqiang sa i en tale tidligere denne uken at den kinesiske økonomien hadde blitt hardt rammet av «en usedvanlig hard nedtur», men han sa at situasjonen hadde bedret seg fra juni.

Kinesiske myndigheter forbereder tiltakspakker for å få fart på den økonomiske aktiviteten ut året. Spørsmålet er om nye store offentlige investeringer vil være nok.

– Den kinesiske økonomien står fortsatt overfor risikoen for periodiske nedstengninger ved nye smitteutbrudd. Hvis det bryter ut en resesjon i USA eller Europa vil det skape ytterligere vanskeligheter for den kinesiske veksten, sier finansprofessor Shang-Jin Wei ved Columbia University til Washington Post.

Boligkjøpere med boikott

Den kinesiske eiendomssektoren, som har vært en vekstmotor for hele økonomien siden finanskrisen, har store problemer. Eiendomsgiganten Evergrande har lån og forpliktelser på over 300 milliarder dollar. Aksjekursen har stupt med 93 prosent på to år.

Det er voksende misnøye hos boligkjøpere som har undertegnet kjøpekontrakter, betalt depositum og begynt nedbetaling av boliglånet på halvferdige leiligheter. Nå har boligkjøperne startet boikott av banker og finansinstitusjoner.

– Boligkjøpere over hele Kina har gått sammen for å stoppe betaling. Dette er svar på forsinkelser på leiligheter. Foreløpig er boikottene i mindre omfang. Men det kan bli mer utbredt. Selv om det ikke skjer kan dette endre boligkjøpere og finansinstitusjoner, noe som truer den gryende oppgangen i eiendomssektoren, skriver senior Kina-økonom Julian Evans-Pritchard hos Capital Economics i en ny rapport.

Ifølge South China Morning Post nekter kjøpere ved 230 eiendomsprosjekter i 86 kinesiske byer å betale renter og avdrag på boliger de har kjøpt.

«Hvis denne trenden sprer seg kan det ha en negativ innvirkning på eiendomsmarkedet. Det vil være skadelig for eiendomssalg og stabiliteten i finanssektoren», skriver den statseide næringslivsavisen Securities Times i en kommentar.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.