Da nyttårsrakettene gikk til værs i 1989 for å ønske århundrets siste tiår velkommen var det få steder det var mer optimisme enn i Japan. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen var i ferd med å bryte gjennom 40.000-nivået og den kalde krigen nærmet seg slutten etter Berlin-murens fall.

Med krig i Europa, inflasjonssjokk i deler av verden, høyere renter, fortsatt pandemi og alvorlige konflikter mellom Kina og USA er det blitt svært vanskelig å legge planer. Kina, som i et kvart århundre har vært verdens vekstdynamo, har store problemer.

– Et langvarig problem

Den indiske forretningsmannen Gautam Adani har rykket opp på listen over verdens rikeste. I september passerte Amazon-grunnlegger Jeff Bezos og franskmannen Bernard Arnault, som har tjent seg rik på salg av luksus, som verdens nest rikeste – etter Elon Musk.

I løpet av oktober har formuen falt med 25 milliarder dollar og Adani ligger nå på en fjerdeplass på Bloomberg-oversikten med 125 milliarder dollar. Dette er 50 milliarder dollar høyere enn ved inngangen til året.

Under Forbes Global CEO Conference i Singapore nylig sa han at Kina vil bli mer isolert på grunn av endringer i de globale forsyningskjedene og restriksjoner som ilegges kinesiske teknologiselskaper. På toppen av dette kommer problemer i den innenlandske økonomien.

– Nedsmeltingen av det kinesiske eiendomsmarkedet kan gjøre at situasjonen kan bli sammenlignet med det tapte tiåret i Japan på 1990-tallet. Den økonomiske smerten i Kina kan ende opp med å bli et langvarig problem og ikke et kortsiktig tilbakeslag, sa Adani.

De kinesiske teknologimilliardærene Jack Ma og Ma Huateng, som bygget opp Alibaba og Tencent og lå helt i toppen på oversiktene over verdens rikeste, er skjøvet ned til 35. plass med en formue på rundt 30 milliarder dollar hver.

– Gått sin gang

Kina fikk en økonomisk vekst på 0,4 prosent i andre kvartal. Det ventes at veksten var høyere i tredje kvartal, men finansinstitusjoner har nedjustert de økonomiske vekstprognosene for 2022 og 2023. Kina tviholder fortsatt på nullsmittestrategien og massetesting.

– Den kinesiske vekstmodellen har gått sin gang, sier finansprofessor Zhen Zhiwu ved University og Hong Kong til Financial Times.

Han sier at Kina de siste årene har forsøkt å forlenge den økonomiske oppgangen ved å tilrettelegge for fortsatt høye investeringer i eiendom og infrastruktur.

– Nå er det veldig lite å ta av fra disse driverne – om i det hele tatt noe som helst, sier han.

I fjor sommer hadde de fleste større kinesiske eiendomsselskaper solide kredittvurderinger fra Moody’s. Ett år senere hadde var kredittratingen fjernet på en tredjedel av de 71 selskapene og et flertall hadde «veldig høy kredittrisiko».

Kommuner og byer har tradisjonelt hentet inn i gjennomsnitt en tredjedel av inntektene til budsjettene fra salg av tomter. For Jiangsu, Zhejiang og Huna har det vært på over 60 prosent. Salget har stupt med 30 prosent i år.

– Eiendomsmarkedet er helt avgjørende for inntektene, skriver den australske finansinstitusjonen ANZ i en ny rapport.

I det første tiåret i dette århundret hadde Kina en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 10,4 prosent. Fra 2010 til 2019 var veksten på 7,7 prosent. Verdensbanken spår en vekst for Kina på 2,8 prosent i år – ned fra 8,1 prosent i 2021.

I femårsperioden fra 2013 til 2018 utgjorde Kina 28 prosent av den globale veksten – mer enn dobbelt så mye som USA, ifølge en rapport fra Det internasjonale pengefondet.

Lover dårlig

ANZ er blant finansinstitusjonene som har kuttet vekstprognosene for det neste tiåret for Kina. De sammenligner også Kina med hva som skjedde i Japan for 30 år siden og diskuterer et «tapt tiår» i en ny rapport.

Eiendomsboblen i Japan sprakk i 1991. I Kina begynte dette i 2021.

– Eiendomsprofilene til begge land er like, skriver sjeføkonom for Kina, Raymond Yeung, i en ny rapport som ble publisert torsdag morgen.

Han mener at den økonomiske konteksten i det moderne Kina ligner på Japan på 1990-tallet.

– Japan og Kina har sammenlignbare demografiske profiler. Befolkningen krymper. I Japan ble det nådd en befolkningstopp i 1988, tre år før krisen. I Kina passerte den en topp i 2017, skriver Yeung.

Sjeføkonomen mener at vekstutsiktene for Kina er «tvilsomme», tilsvarende i Japan for 30 år siden. Total faktorproduktivitet, hvor produktiviteten ikke kan forklares med økt realkapital eller høyere utdannelse, har falt i Kina – tilsvarende hva som skjedde i Japan.

– Kinas beslutningstagere ser teknologi og innovasjon som den eneste måten for å unngå dette scenarioet. Dessverre har teknologiimport blitt vanskeligere på grunn av de geopolitiske forholdene. Teknologikonkurransen har forsterket seg. Det lover dårlig for Kinas økonomiske utsikter, skriver Leung hos ANZ.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.