Statsledere og næringslivstopper fra over 50 afrikanske land er invitert til investeringskonferanse i Beijing denne uken. For tre år siden forpliktet Kina seg til å tilby over 60 milliarder dollar til afrikanske land. Det har ført til gjeldsoppbygging i mange land.
– Hittil har ingen afrikanske land klaget over å ha havnet i gjeldsproblemer på grunn av samarbeidet med Kina. Tvert imot, mange afrikanske ledere priser kinesiske investeringer og samarbeid, sa det kinesiske utenriksdepartementets pressetalskvinne Hua Chunying før konferansen startet.
Fornyelse og velstand
Det har vært kritikk mot Kinas økende innflytelse i afrikanske land. Etter årtusenskiftet dreide den kinesiske strategien seg om å sikre seg råvareressurser i afrikanske land. Det ble bygget veier og havner – alt tilpasset en overordnet kinesisk strategi.
President Xi Jinping er klar over kritikken som har kommet, blant annet om at dette er en form for kolonisering – tilsvarende hva de europeiske koloniherrene gjorde frem til midten av 1900-tallet. Kina har stilt med kapital og arbeidskraft til prosjekter.
– Kina blandet seg ikke inn i afrikanske lands indre anliggender og tvinger ikke på landene vår vilje. Vi verdsetter deling av utviklingserfaring. Vi kan tilby støtte til Afrikas nasjonale fornyelse og velstand, sa Xi under åpningen av konferansen.
Mandag bekreftet han at Kina stiller med nye 60 milliarder dollar (500 milliarder kroner) i form av lån, bistand og investeringer. Han avviste at kinesiske lån og investeringer har gått til prosjekter som Afrika ikke har behov for.
– Kinas samarbeid med Afrika er rettet mot de store infrastrukturflaskehalsene. Ressursene skal ikke brukes på forfengelighetsprosjekter, men til områder hvor det teller mest, sa Xi.
Kinesisk by i Afrika
Den etiopiske hovedstaden Addis Abeba er i ferd med å se ut som en forstad til en kinesisk millionby. Den 46 etasjer høye skyskraperen av glass, Commercial Bank of Etiopia, blir byens høyeste. Bak står statseide China State Construction Engineering Corporation.
Leilighetskomplekser, veier og den nye metrobanen er signert kinesiske selskaper, og kinesisk kapital står bak «fornyelsen» av millionbyen.
– Etiopiske myndigheter så den kinesiske utviklingsmodellen som et forbilde. Hele byen er i endring. Store skyskrapere har endret byprofilen. Vestlige selskaper og institusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken har ikke tilbudt penger for slike ting, sier professor Ian Taylor ved University of St. Andrews til CNN.
Ifølge Johns Hopkins SAIS China-Africa Research Initiative er ikke kinesiske lån en årsak til gjeldsproblemene i Afrika.
«Kinesiske investeringer i afrikanske industrisoner er ikke noe nytt. I land som Etiopia, Ghana, Nigeria og Tanzania har industrisoner vært dyktige med å tiltrekke seg kinesiske fabrikker», skriver tenketanken i en ny rapport.
Kina ga lån på til sammen 136 milliarder dollar fra 2000 til 2017, ifølge China Africa Research Initiative. Angola mottok 42,2 milliarder dollar i perioden – halvparten i 2015 og 2016.
«I Angolas tilfelle har staten levert olje til Kina i bytte mot kinesisk finansiering og bygging av store infrastrukturprosjekter. Markedsdrevne private investeringer fra kinesiske selskaper har vært begrenset», skriver konsulentselskapet McKinsey and Company.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
