Kina er beskyldt av menneskerettsgrupper og journalister for ha satt rundt en million uigurer og andre muslimske minoriteter i fangeleirer og fengsler i regionen de siste fem årene.

Beijing sier leirene er nødvendig i kampen mot ekstremisme, og har beskrevet rapporten som en vestlig kampanje for å sverte landets rykte.

Rapporten er basert på intervjuer med folk som har sittet internert og andre med kunnskap om forholdene i åtte leirer i regionen.

Knusende konklusjon

– Det er begått alvorlige menneskerettsbrudd i Xinjiang, i kontekst av regjeringens gjennomføring av strategi mot terrorisme og «ekstremisme», innledes konklusjonen i rapporten med.

FN konkluderer blant annet med at påstander om at det er drevet tortur eller annen mishandling i interneringsleirene, inkludert tilfeller av seksuell vold, er troverdige.

I rapporten heter det også at omfanget av den «vilkårlige og diskriminerende interneringen» av uigurer og andre muslimske minoriteter, sett i en menneskerettskontekst, kan utgjøre «internasjonale forbrytelser, særlig forbrytelser mot menneskeheten».

Storskala internering

OHCHR har ikke klart å kartlegge akkurat hvor mange som er blitt internert i Xinjiang, men skriver at det er «rimelig å konkludere med at vilkårlig internering i stor skala» pågikk minst mellom 2017 og 2019.

Kina har stengt mange av leirene, men fortsatt sitter hundretusenvis fengslet på vage og hemmelige anklager.

FN-organet omtaler i rapporten at det i tillegg til leirene er meldt om en stor økning i pågripelser og lange fengselsstraffer i regionen.

OHCHR mener dette kan være prov på en endret taktikk.

Dette, kombinert med vage og vidtrekkende definisjoner av blant annet terrorisme og ekstremisme, kan føre til at folk idømmes lange fengselsstraffer for mindre lovbrudd eller ting som er beskyttet av internasjonale menneskerettslover, skriver OHCHR.

Behandlingen betegnes i rapporten ikke som et folkemord, en av de mest alvorlige anklagene fremmet av Kinas kritikere, blant dem USA og folkevalgte i andre vestlige land.

Offentliggjort i siste liten

Rapporten kom ut like før midnatt onsdag, kun minutter før FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet gikk av. Rapporten utgis til tross for press fra kinesiske myndigheter om ikke å publisere den.

– Jeg lovte at jeg ville offentliggjøre den før mandatet mitt tok slutt, og det har jeg gjort. Sakene er alvorlige, og jeg tok dem opp med nasjonale og regionale myndigheter i landet på høyt nivå, skriver Bachelet i en epost til nyhetsbyrået AFP.

Hun ble gjenstand for svært kraftig kritikk i forbindelse med et Kina-besøk i mai. Under og etter besøket ble hun anklaget for å ta lett på landets menneskerettighetsbrudd, blant annet forfølgelsen av uigur-minoriteten.

Bachelet insisterer på at dialog med Beijing ikke er det samme som å «tolerere, overse eller late som man ikke ser».

– Politiseringen av disse alvorlige menneskerettsproblemene fra noen stater har ikke hjulpet, sier hun imidlertid.

– Det har gjort oppgaven, tillitsbyggingen og evnen til å virkelig utgjøre en forskjell på bakken vanskeligere, legger hun til.

Kina motsetter seg konklusjonene

Etter at det ble kjent at rapporten ville bli offentliggjort, sa Kinas FN-ambassadør Zhang Jun at den kinesiske regjeringen har informert Bachelet om at den «sterkt motsetter seg» dens konklusjoner.

– Den såkalte Xinjiang-saken er en fullstendig fabrikkert løgn, motivert av politiske hensyn. Formålet er definitivt å undergrave Kinas stabilitet og å forhindre Kinas utvikling, sa Zhang til journalister i New York.

Ifølge ham burde Bachelet ha holdt seg «uavhengig» og ikke gitt etter for «politisk press» fra vestlige land.

Bachelet og hennes kontor har flere ganger sagt at en av grunnene til at rapporten ble forsinket er at den først ble sendt til Beijing for kommentarer, vanlig praksis med slike rapporter. Zhang har fastholdt at Kina ikke fikk se rapporten.

– Den undergraver samarbeidet mellom FN og et medlemsland. Den blander seg åpenbart inn i Kinas interne anliggender, sa Zhang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.