Den kinesiske gjelden, målt mot landets bruttonasjonalprodukt, er nesten doblet fra 160 prosent før finanskrisen i 2008 til over 300 prosent. Nøyaktige statistikker holdes skjult, men dette er høyere enn Japan.

Frykter dominoeffekt

Etter finanskrisen satte myndighetene inn et massivt utbyggings- og moderniseringsprogram samtidig som innbyggerne ble oppfordret til å låne penger til eiendomsinvesteringer og forbruk.

Andelen misligholdte lån har økt, og ifølge China Huarong Asset Management kan misligholdte lån nå rekordhøye 3750 milliarder kroner om to år.

– Det har vært som ville vesten. For store låneopptak skyldes et underutviklet finanssystem, sier professor Peter Pauly ved Rotman School of Management til CNBC.

Det har oppstått en uregulert finanssektor i gråmarkedet. Denne har sannsynligvis gitt lån på over 150.000 milliarder kroner. Eksisterende banker, storselskaper og teknologiselskaper tilbyr forbrukslån – ofte via et trykk på en app.

Frykten er en dominoeffekt.

– Ingen vet hvem som skylder hva og til hvem. Hvis én går konkurs vil dette begynne å kollapse, sier Pauly.

Han mener at gjeldssituasjonen i Kina gjør dette til den potensielt alvorligste krisen på flere tiår – også alvorligere enn subprimeutlån, som utløste finanskrisen i USA for ti år siden.

Hva som har skjedd i Kina de siste årene har mange fellestrekk med hva som skjedde i USA. Utlån ble distribuert av agenter, som solgte lånene videre over hele verden og alt ble lempet ut av balansen. Selskapene var ikke registrert som banker og var ikke under regulering.

– Det å ha flere tusen milliarder i uregulerte spareprodukter flytende rundt er en enorm risiko for hele økonomien, sier direktør Louis Lau hos Brandes Investment Partners til CNBC.

Stille før stormen?

Kinesiske myndigheter har ikke vært mer bekymret siden 2015. Da var det aksjemarkedet som stupte sammen med problemer i eiendomsmarkedet og skjulte låneopptak.

Politbyrået, som har tilsvarende oppgaver som en regjering i andre land, har kommet med en sjelden innrømmelse denne uken om at en utfordrende geopolitisk situasjon gjør at det må jobbes hardt for å nå målet om en økonomisk vekst på 6,5 prosent i år.

I uttalelsen blir det påpekt at det er ønskelig å øke det privatforbruket. For første gang på tre år nevnes ikke en reduksjon av utestående utlån.

Les også: Storebror Xi dnPlus

«Det er dyp følelse av at det er en risiko under den rolige overflaten. Vi ser at den kinesiske ledelsens holdninger har endret seg mye. Oppmerksomheten knyttet til stabilisering av den økonomiske veksten har ikke vært større siden 2015», skriver sjeføkonom Deng Haiqing hos JZ Securities i en rapport.

En full handelskrig mellom Kina og USA vil være svært ødeleggende for begge land, men spesielt for Kina som årlig eksporterer produkter for over 500 milliarder dollar i året. USA ønsker at Kina gjennomfører reformer og åpner økonomien mer for utenlandske selskaper.

– Det kan være at det er bedre for Kina hvis det kommer en krise da det vil tvinge politikerne til å tenke over hva som er nødvendig å gjøre av reformarbeid, sier seniorforsker David Dollar ved Brookings Institute til CNBC.(Vilkår)

Erna Solberg vil ikke bekrefte at Frode Berg jobbet for E-tjenesten
Overfor NTB vil Solberg tirsdag verken bekrefte eller avkrefte at hun er blitt orientert om at Frode Berg jobbet for norsk etterretning, slik han selv hevder.
01:44
Publisert: