Ikke i noe land i verden har selskaper en høyere gjeld enn i Kina, ifølge statistikker fra Institute of International Finance. Denne lå på 159,1 prosent av bruttonasjonalprodukt i første kvartal 2020.
Til sammenligning var den på 78,1 prosent i USA og 109,8 prosent i EU. Gjeldsoppbyggingen økte sannsynligvis i Kina gjennom 2020.
Misligholdet har aldri vært høyere enn det var i fjor – nesten 30 milliarder dollar (256 milliarder kroner), i form av obligasjonsgjeld.
Topper listen av bekymringer
Internasjonale finansinstitusjoner er bekymret ved inngangen til 2021. Den kinesiske økonomien fikk sannsynligvis en svak vekst på mellom to og tre prosent i 2021. Veksten og en form for normalisering i den kinesiske økonomien skjuler store gjeldsbomber.
– Frykten for at de vil komme kreditthendelser som det ikke er mulig å kontrollere er på toppen av listen over bekymringer om Kina, sier seniorøkonom Chi Lo hos BNP Paribas Asset Management til den japanske næringslivsavisen Nihon Keizai Shimbun.
En slik hendelse kan være at myndighetene strammer inn for hardt i forsøket på å få kontroll med gjeldsveksten, eller at de går vekk fra den implisitte forståelse av at de er en garantist overfor halvoffentlige selskaper.
– Det kan være som å slå bena under den økonomiske oppgangen og øke risikoen for en innenlandsk finanskrise, sier seniorøkonomen.
Kinesiske myndigheter planla i 2016 å redusere gjeldsnedbygging og gjennomføre strukturelle reformer. Handelskrigen med USA og koronapandemien har ført til at dette er blitt utsatt. I mellomtiden har gjelden nådd nye høyder – noe som startet under finanskrisen.
Trenger en livbøye
Kinesiske selskaper har forfall på 104 milliarder dollar (890 milliarder kroner) opptatt i utenlandsk valuta i 2021 – 40 prosent mer enn i fjor, og 7100 milliarder yuan (9400 milliarder kroner) i det innenlandske markedet.
1150 milliarder av dette er til selskapet som har en svak balanse eller har en svært høy gjeld, ifølge Fitch Ratings.
«Mange formuer og omdømme har gått tapt gjennom årene på å spå problemer for Kina, men denne gangen kan det virkelig være annerledes», skriver sjeføkonom Diana Choyleva hos analyseselskapet Enodo Economics i London.
Hun mener at kommunistledelsen i Beijing har innsett at de «drukner i gjeld og trenger en livbøye».
«Skjelvene som rokker landets obligasjonsmarked risikerer å øke i styrke til en sjokkbølge med mislighold som har potensial til å destabilisere økonomien», skriver sjeføkonomen.
Gjeldsfest
Den kinesiske gjelden har økt med rundt 20 prosent årlig siden den globale finanskrisen i 2008–09 – langt høyere enn den økonomiske veksten i samme periode, ifølge Enodo Econimics.
«Dette er rett og slett ikke bærekraftig», skriver Choyleva.
Hun trekker sammenligninger til gjeldsfesten Japan var inne i for 30 år siden.
«Vi vet alle hvordan det endte».
Hun understreker at hun ikke tror dette vil utløse en tradisjonell bankkrise da det meste av gjelden er lokal og utstedt i kinesiske yuan.
«Sentralbanken kan oversvømme markedene med likviditet», skriver sjeføkonomen hos Enodo Economics.
Den samlede gjelden i Kina er på 277 prosent av bruttonasjonalprodukt.
– Det positive er at Kina vil sørge for at den finansielle risikoen er under kontroll. Det negative er at de ikke vil redde selskaper med mindre de er i en ekstrem situasjon, sier Larry Hu, som er leder for Kina-dekningen hos Macquarie Group til Bloomberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.